Hvorfor gjør vi det? 

I 2024 startet 97 000 et sykefravær i Vest-Viken. Det totale sykefraværet i regionen utgjorde om lag 730 000 tapte dagsverk i gjennomsnitt dette året. Tallene viser at sykmeldte arbeidstakere utgjør en betydelig andel av Navs totale brukerportefølje. De aller fleste sykmeldte kommer tilbake i arbeidet de ble sykmeldt fra, ved hjelp av oppfølging fra arbeidsgiver og helsevesenet, og uten annen bistand fra Nav enn utbetaling av sykepenger. 70 prosent av alle sykmeldte er tilbake i jobb innen 8 uker. Samtidig er det kjent at sykefravær er inngangen til å bli stående utenfor arbeid eller utdanning, og at sykmeldte som har nådd maks dato på sykepenger utgjør 50-60 prosent av inngangen på arbeidsavklaringspenger (AAP). Med andre ord varierer det svært mye hvor mye bistand sykmeldte trenger, og hvor lenge de trenger den. Likevel har Nav en standardisert sykefraværsoppfølging som ikke differensierer blant de sykmeldte utover om fraværet er gradert eller ikke gradert. Denne differensieringen sier imidlertid lite om bistandsbehovet til den enkelte eller den eventuelle brukereffekten av Nav sin oppfølging. 

Dette utgangspunktet var bakteppet for at Nav Vest-Viken ønsket å satse på videreutvikling av Navs sykefraværsoppfølging gjennom et sykefraværsprogram fra 2019-2023. Erfaringene fra dette utviklingsarbeidet har dannet grunnlaget for en metode som gir en mer behovsbasert oppfølging av sykemeldte. Gjennom denne metoden håper vi å kunne imøtekomme IA-avtalens mål om å gi mer målrettet oppfølging av sykmeldte arbeidstakere for å hindre frafall fra arbeidslivet, samt understøtte Navs virksomhetsstrategi og målet om å finne løsninger sammen med de som trenger det mest. 

Hva er behovsbasert oppfølging av sykemeldte? 

I en mer behovsbasert sykefraværsoppfølging får brukermedvirkning større plass i oppfølgingen. Forskning viser at jobbmobilitet og relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er faktorer som i stor grad påvirker lengden på et fravær, samt at det er brukeren selv som er den beste til å predikere retur til arbeid og vurdere eget behov. Vi vet også at sannsynligheten for å falle ut av arbeidslivet øker i takt med varigheten på fraværet. Når vi skal identifisere sykmeldte som står i fare for å bli langvarig sykmeldt og/eller falle ut av arbeidslivet er det derfor mest hensiktsmessig å stille spørsmål til den sykmeldte om forventet varighet og faktorene som påvirker fraværet.  

Ved å tidlig kunne identifisere de sykmeldte som med relativt stor sannsynlighet vil kunne få et langvarig sykefravær, vil Nav kunne tilby en mer treffsikker oppfølging. Samtidig vil veilederne i Nav få en bedre støtte til å differensiere blant sykmeldte brukere for å kunne prioritere oppfølging av de som trenger Nav mest. Med disse grepene kan Nav gi sykmeldte riktig oppfølging til rett tid, i samarbeid med de rette aktørene og ved hjelp av de rette virkemidlene. 

Hvordan gjør vi det? 

Gjennom gode brukermøter sikres brukers rett og plikt til å medvirke i egen sak, og den sykmeldte gis større innflytelse i samhandlingen med Nav. For å identifisere sykmeldte som trenger bistand fra Nav gjennomføres en utvelgelsesprosess for å differensiere og finne brukere som trenger kartlegging av sitt behov. Vi legger vekt på sykmeldtes egen vurdering av sannsynligheten for retur til arbeid, relasjonen til arbeidsgiver og fraværets lengde, samt forekomst av gjentakende fravær og veileders vurdering av årsakssammenhengen mellom de dokumenterte helseplagene og den reduserte funksjonsevnen. De som etter kartlegging viser seg å ha et bistandsbehov, tilbys arbeidsrettet oppfølging og virkemidler tilpasset sitt behov. Brukere som etter kartlegging viser seg å ikke ha rett på sykepenger, enten fordi de ikke oppfyller inngangsvilkårene eller aktivitetskravet, kan likevel ha behov for oppfølging fra Nav. 

Hvordan virker det og hvordan oppleves det? 

Formålet med utvelgelsesprosessen er å prioritere på en mest mulig ressursbesparende måte. Når vi deler inn brukergruppen og prioriterer de som trenger Nav mest, vil vår innsats kunne ha stor betydning både for den enkelte sykmeldte og for arbeidsplassen. 
 

Mål for sykefraværsoppfølgingen i Nav i Vest-Viken: 

• Tilpasset oppfølging: Sykmeldte får oppfølging tilpasset sitt mål og behov.
• Brukermedvirkning er en rettighet og en plikt. Vi legger vekt på sykmeldtes egne vurderinger. 
• Effektiv ressursbruk: Nav Vest-Viken benytter ressursene mer effektivt og prioriterer de som trenger oss mest. 
• Støtte til arbeidsgivere: Arbeidsgivere får bistand i vanskelige saker, og mer tid til nærværsarbeid. 
• Reduksjon av gjentagende og langvarig fravær: Nav bidrar til å redusere gjentagende fravær og sikre avklaring tidligere. 
• Mer sømløs oppfølging ved langvarig sykefravær: Sykefraværsoppfølging og videre oppfølging oppleves som ett mer sammenhengende oppfølgingsløp. 

Å løfte brukermedvirkning som en rettighet for sykmeldte har vært en viktig faktor i utviklingen på sykefraværsområdet i Vest-Viken. Den nye tilnærmingen vektlegger dialog, kartlegging og veiledning fremfor skriftlige forhåndsvarsler om sanksjonering i det første møtet med sykmeldte. Etter et år med behovsbasert oppfølging av sykmeldte ser vi en økning i antall sykmeldte som er i arbeidsrelatert aktivitet samlet sett, og bruken av arbeidsrettede tiltak for sykmeldte har økt. Andelen gradert sykmeldte er enten stabil eller økende. Vi ser også en økende trend i bruk av friskmelding til arbeidsformidling. 

Veilederne gir tilbakemelding om at en tidlig og helhetlig kartlegging, samt tettere dialog med både sykmeldte og arbeidsgivere, gjør det lettere å håndheve reglene for å motta sykepenger gjennom sykepengeåret. Veilederne opplever å ha et bedre vurderingsgrunnlag når beslutninger skal fattes, noe som gjør dem tryggere på vurderingene som blir tatt. Bedre kjennskap til sykmeldtes helhetlige situasjon og utfordringer gjør at man tidligere kommer gang med aktivitet og avklaring, og det er enklere å kunne skape en felles forståelse med den enkelte bruker om veien videre, selv om det av og til handler om at man ikke lengre skal motta sykepenger.