Du kan lese hele delrapporten her. 

Hensikten er å se i hvilken grad en slik praksis kan bidra til at Nav sikrer rett oppfølging til rett tid, samtidig som man prioriterer ressursene til dem som trenger det mest.

Metoden innebærer at sykmeldte ved åtte ukers sykefravær får tilsendt noen enkle spørsmål fra sin Nav-veileder knyttet til egen vurdering av varigheten på fraværet og relasjonen til arbeidsgiver.

Et viktig grep i Vest-Viken er etableringen av en egen regional oppfølgingsenhet (ROE), som overtar oppfølgingen av sykmeldte som kartleggingen tilsier at har begrenset behov for støtte fra Nav. Dette avlaster lokalkontorene som da kan konsentrere seg om mer omfattende og komplekse saker. ROE oppleves i hovedsak som et positivt grep, men det er enkelte samhandlingsutfordringer, blant annet knyttet til at saker som framstår enkle, senere viser seg å være mer komplekse – og returneres til Nav-kontorene når sykepengeåret begynner å nærme seg slutten.

Fastlegene er i varierende grad kjent med metoden, men flere ønsker at Nav kommer tidligere på banen i vanskelige sykefraværssaker. Arbeidsgiverne er på sin side jevnt over fornøyde med at Nav kommer tidlig inn med oppfølging, men noen er samtidig bekymret for sykmeldte som «går under radaren». Noen etterlyser tydeligere krav til enten den sykmeldte eller legen, og ønsker mer støtte for å kunne legge til rette for gradert arbeid.

Prosjektet i Øst-Viken er mindre enhetlig enn i Vest-Viken, og flere av kontorene der har savnet tydeligere føringer fra regionkontoret.

I sammenligningen av utprøvingene på tvers, finner forskerne at solid lederforankring, samt at de ansatte forstår hvorfor metoden er viktig, har vært avgjørende for å få det nye opplegget til å fungere i praksis. Samtidig nevner mange at kontorer med erfaring fra det tidligere pilotprosjektet i Vest-Viken har hatt lettere for å ta i bruk en ny, tillitsbasert tilnærming. En del veiledere med lang fartstid har på sin side vært mer skeptiske til metoden – og det gjelder også i Øst-Viken.

Rapportens hovedanbefaling er at regionene bør samles om en omforent metodikk for behovsbasert sykefraværsoppfølging, der også noen av de gode grepene i Øst-Viken får plass med tanke på eventuell senere oppskalering og effektevaluering.