Nav utbetalte 92 millioner kroner hver dag til innbyggere i Buskerud.
Totalt i 2025 utbetalte Nav rundt 33,6 milliarder kroner til personer bosatt i Buskerud. 53 prosent av alle i Buskerud har mottatt en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av året.
På landsbasis ble det utbetalt over 633 milliarder kroner. I Buskerud utgjorde alderspensjon 50 prosent av beløpet.
– Høy yrkesdeltagelse er det viktigste for å sikre norsk økonomi og velferdssamfunnet fremover. Det er spesielt viktig å få ned utgiftene til arbeidsledighet og sykdom. Med dagens situasjon, der andelen personer som mottar AAP eller uføretrygd øker, må vi fortsette å jobbe for at flest mulig kan være i arbeid, sier direktør Laila Gustavsen i Nav Vest-Viken.
For tiende året på rad presenterer vi statistikk over statlige utbetalinger fra Nav til personer bosatt i Buskerud. Statistikken er brutt ned på kommunenivå, og må sees i sammenheng med demografien og lønnsnivået i hver enkelt kommune.
Figur 1. Utbetalinger per år. Justert for lønnsvekst. 2013-2025
Utbetalingene fra Nav økte med 1 947 millioner kroner i 2025
Utbetalingene i Buskerud økte med 6,2 prosent sammenlignet med året før, som tilsvarer 1 947 millioner kroner. Veksten er høyere enn lønnsveksten og justeringen i grunnbeløpet.
Justert for lønnsveksten i 2025, var veksten i utbetalingene på 339 millioner kroner.
Slik var veksten i de største ytelsene
Utbetalingen av alderspensjon økte med 5 prosent fra 2024 og utgjorde 16 854 millioner kroner i 2025. Dette er fordelt på 55 257 personer.
Uføretrygd er den neste største ytelsen med 9 792 millioner kroner i 2025 – en økning på 7 prosent fra året før. 20 858 personer mottok uføretrygd i løpet av 2025.
Utbetalingene til sykepenger økte til 3 348 millioner, som er en vekst på 3 prosent sammenlignet med 2024. 30 227 personer mottok sykepenger i løpet av 2025.
Utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 10 prosent til 2 578 millioner kroner. 20 858 personer mottok AAP i løpet av 2025.
Utbetalingene av foreldrepenger økte med 6 prosent fra året før, og utgjorde 1 216 millioner kroner i 2025. 7 035 personer mottok foreldrepenger i 2025.
Utbetalingene til barnetrygd økte til 1 354 millioner kroner i fjor, opp med 11 prosent sammenlignet med 2024. 34 595 personer mottok barnetrygd i 2024.
Dagpengeutbetalingene økte med 20 prosent til 823 millioner kroner. 7 759 personer mottok dagpenger i løpet av 2025.
123 800 kroner per innbygger
I gjennomsnitt mottok hver innbygger i Buskerud 123 800 kroner i løpet av 2025, en økning på 6 600 kroner og 6 prosent fra 2024.
Gjennomsnittet per innbygger var lavest i Hemsedal, med 100 700 kroner. Innbyggerne i Nesbyen mottok mest med 135 500 kroner i gjennomsnitt per innbygger.
– Arbeidsmarked og alderssammensetning er de faktorene som forklarerer variasjonen i utbetalingene mest, sier Gustavsen.
232 000 kroner per mottaker, men mindre for kvinner
Dersom utbetalingene hadde vært likt fordelt på alle som mottok penger fra Nav i Buskerud i 2025, tilsvarer det 232 000 kroner per person.
Det er flere kvinner enn menn som mottar ytelser fra Nav. 57 prosent av mottakerne er kvinner, og 43 prosent er menn. Kvinner mottar imidlertid mindre beløp i gjennomsnitt, med 216 000 kroner per år mot 254 000 kroner for menn.
– Menn har i gjennomsnitt høyere inntekt enn kvinner og det gjenspeiler seg i ytelser som bruker inntekt som beregningsgrunnlag. Det gjelder spesielt for aldersperson, siden lønnsforskjellene var større før, forklarer Gustavsen.
Samtidig er menn sjeldnere mottakere av ytelsene med lavere satser, som for eksempel barnetrygd.
Ser vi på alder, er det flest mottakere av ytelser fra Nav i aldersgruppene 70-79 år og 30-39 år.
– Blant 30-39-åringene er det familieytelser og sykepenger som utgjør mest, mens det for de eldste er alderspensjon og uføretrygd, sier Gustavsen.
For mer informasjon, ta kontakt med:
Kommunikasjonsrådgiver Elin Wiesener // mobil 970 92 302 // elin.wiesener@nav.no
Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Laland Ekeli // mobil 922 24 892 // fredrik.laland.ekeli@nav.no
Fakta
Endringer i satser og regelverk 2025
Endringer i grunnbeløp, satser og regelverk påvirker hvor mye mottakere får utbetalt i stønader fra Nav. De viktigste endringene i 2025 var:
Gjennomsnittliggrunnbeløp (G) i folketrygdenøkte med 4,8 prosent fra 2024 til 2025. Dette slår direkte ut i tilsvarende utgiftsøkning på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), etterlattepensjon og stønad til enslig mor eller far.
Alderspensjon reguleres med gjennomsnittet av prisvekst og lønnsvekst. I praksis er det her gjennomsnittet av Finansdepartementets anslag for forventet prisvekst og veksten i G som benyttes. Det medførte at alderspensjon i 2025 ble regulert med 3,4 prosent.
Ifølge SSBvar årslønnsveksten fra 2024 til 2025 på 5,0 prosent. Det slår ut i tilsvarende utgiftsøkning for sykepenger. For dagpenger antas det normalt at utviklingen avhenger av lønnsvekst med 1 års etterslep. Det er da lønnsveksten i 2024 på 5,6 prosent som slår ut i utgiftene i 2025.
Barnetrygd var ved starten av 2025 1 766 kroner per måned. 1. mai økte satsen til 1 968 kroner. Fra 1. oktober ble det innført Finnmark og Svalbardtillegg med 500 kroner.
Sammenliknbarhet over tid:
Nav publiserte i mars 2025 rapportenUtviklingstrekk i folketrygden 2013–2033. Denne viser framskrivninger for Folketrygden til 2033.
Statistikken «Beløp utbetalte stønader. Tidsserie 2013-2025» er justert for lønnsvekst. Det er i hovedsak i tråd med rapporten Utviklingstrekk i folketrygden.
Øvrige statistikker på denne siden viser nominelle beløp.
Under koronakrisen ble innført en rekke midlertidige regelendringer for å avhjelpe de som ble rammet. En detaljert oversikt over alle koronaregler er publisert på side 31 iNav-rapport nr. 5 – 2022Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030, 2022-utgaven. Disse regelendringene ble i hovedsak faset ut i 2021. For dagpenger ble de siste regelendringene utfaset mars 2022.
