Helt på tampen av 2018 ble det signert en ny IA-avtale. Denne avtalen for et inkluderende arbeidsliv gjelder for perioden 01.01.19 til 31.12.22.

Det er vesentlige endringer fra tidligere avtaler, men trepartssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv skal fortsatt bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft.

- Våre innsatsområder fremover er i hovedsak å bidra til reduksjon av sykefraværet, hindre frafall fra arbeidslivet og bistå i forebyggende arbeidsmlijøarbeid, sier leder for Nav Arbeidslivssenter Vest-Viken, Hanne Eek Jensen. 

Her kan du lese mer om Nav Arbeidslivssenter Vest-Viken.

De nasjonale målene i den nye IA-avtalen er:

• Å redusere sykefraværet med 10 prosent (sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018)
• Å redusere frafallet fra arbeidslivet

Det skal rettes en spesiell innsats mot å forhindre lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær, samt på forebyggende arbeidsmiljøarbeid. 

Alle virksomheter kan nå få bistand

Den nye IA-avtalen gjelder for hele arbeidslivet, og det er ikke lenger behov for å tegne egen lokal IA-avtale for å få bistand fra Arbeidslivssenteret. 

- Virksomheter kan fortsatt ha en fast kontaktperson i Nav Arbeidslivssenter, med mindre virksomhetskontakten kan ivaretas på en annen og bedre måte, sier Eek Jensen.

Arbeidslivssentrenes ressurser og kompetanse vil fortsatt være et sentralt virkemiddel overfor virksomheter i deres arbeid med IA-avtalens mål og innsatsområder.

Den viktige arbeidsplassen

IA-arbeid er partssamarbeid og krever felles innsats på arbeidsplassen.

- Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for et inkluderende arbeidsliv. Skal vi nå IA-avtalens målsetninger er det helt nødvendig at det jobbes målrettet og resultatorientert med IA-arbeidet i den enkelte virksomhet, sier Eek Jensen. 

Den nye IA-avtalen fremhever viktigheten av dette og krever at partssamarbeid må dokumenteres før Arbeidslivssenteret kan yte bistand.

Det vil bli prioritert å jobbe spesielt med enkelte bransjer. Hvilke bransjer blir avklart i løpet av første kvartal.

Egenmeldingsordningen

Mange IA-virksomheter hadde, som en del av tidligere  lokale samarbeidsavtaler, rett til utvidet egenmelding på inntil 8 kalenderdager per egenmeldingsperiode og inntil 24 dager per år. 

Siden det ikke følger lokale samarbeidsavtaler med den nye IA-avtalen, er det nå folketrygdens minstekrav om inntil tre kalenderdager egenmelding inntil fire ganger per år som i utgangspunktet er gjeldende.

- Det er derfor viktig for den enkelte virksomhet å ta et standpunkt om egennmeldingsordningen, forklarer Eek Jensen. 

Folketrygdlovens bestemmelse om tre kalenderdager er kun et minimumskrav. Alle virksomheter har muligheten til å operere med en utvidet egenmeldingsordning innenfor arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene i et sykefravær).

- Vi oppfordrer til å videreføre ordningen med utvidet egenmelding. Ordningen har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen rundt oppfølging av korttidssykefravær, sier Eek Jensen.

For virksomheter som ikke har praktisert denne ordningen tidligere, oppfordres det også til å vurdere det.

- Lokale avtaler om utvidet egenmeldingsordning kan inngås i den enkelte virksomhet!

Nye virkemidler erstatter forebyggings- og tilretteleggingstilskudd

Med den nye IA-avtalen ble forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og honorar til bedriftshelsetjeneste avviklet fra 1. januar 2019.

Det kan ikke tildeles nye forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar i 2019, men tilskudd som er innvilget i 2018 og som avsluttes i 2019 kan gjennomføres. For disse tilskuddene kan det sendes inn refusjonskrav på vanlig måte.

I stedet skal det med den nye IA-avtalen opprettes nye tiltak og virkemidler. Disse tiltakene vil kunne ha ulik prioritering gjennom avtaleperioden.

Her er de aktuelle virkemidlene med den nye IA-avtalen