Sykefraværet i Trøndelag fortsetter å gå ned, for tredje kvartal på rad. I andre kvartal 2025 var det legemeldte sykefraværet på 5,7 prosent, som er en nedgang fra 5,9 prosent samme kvartal i fjor. Totalt gikk 686 694 dagsverk tapt, 27 184 færre enn året før.
– Det er oppmuntrende å se at sykefraværet går ned. Det tyder på at innsatsen fra både arbeidsgivere, ansatte og helsevesenet gir resultater, sier direktør i Nav Trøndelag, Torbjørn Aas.
Trøndelag ligger tett opp mot landsgjennomsnittet på 5,6 prosent. Oslo og Rogaland har lavest sykefravær med 4,8 prosent, mens Finnmark ligger høyest med 6,7 prosent.
Store forskjeller mellom næringer og kommuner
Kommunene har det høyeste sykefraværet med 8,2 prosent, mens privat og offentlig næringsvirksomhet ligger lavere, med 5,0 og 5,2 prosent. Innen helse- og sosialtjenester er sykefraværet høyest (8,6%), mens informasjon og kommunikasjon har det laveste (3,4%).
Blant kommunene i Trøndelag har Namsskogan lavest sykefravær med 3,6 prosent, mens Osen ligger høyest med 8,8 prosent. Sammenlignet med samme kvartal i fjor har 23 av 38 kommuner redusert sykefraværet, med størst nedgang i Grong, Namsskogan og Lierne. Trondheim kommune har 5,2 prosent i sykefravær i 2. kvartal i år.
Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser dominerer
Muskel- og skjelettlidelser samt psykiske lidelser står for seks av ti tapte dagsverk. Kvinner står for to av tre dagsverk tapt til psykiske lidelser. Det er økning i fravær grunnet luftveissykdommer og svangerskapssykdommer, i de andre diagnosegruppene er det nedgang.
– Sykemelding med diagnose luftveisinfeksjoner har økt betydelig siden samme kvartal i fjor. Dette er ofte kortvarige sykemeldinger, noe som være forklaringen på økningen i antall sykefraværstilfeller, på rundt 1000 tilfeller siste året, sier Aas.
– Gradering lønner seg
Trøndelag har fortsatt landets høyeste andel graderte sykefravær med 33,9 prosent, mot landsgjennomsnittet på 29,1 prosent.
– Den høye andelen graderte sykefravær i Trøndelag viser at mange arbeidstakere får mulighet til tilrettelagt arbeid og kan være delvis i jobb, selv om de har helseutfordringer. Det er et viktig signal om at både arbeidsgivere og helsepersonell lykkes med å finne løsninger som gjør det mulig å kombinere behandling og arbeidsdeltakelse. Dette er positivt både for den enkelte, som beholder tilknytningen til arbeidslivet, og for samfunnet, som får redusert fravær fra jobben og får utnyttet ressursene sine bedre, sier Aas.
