– For å møte fremtidens behov må vi forstå samfunnet rundt oss. Omverdensanalysen gir oss innsikt og retning i arbeidet med å utvikle gode og treffsikre tjenester for Oslos befolkning, sier Maria Walberg, direktør i Nav Oslo.

Store samfunnsendringer

Oslo står foran store samfunnsendringer i årene som kommer. Befolkningen vokser, flere blir eldre, flere står utenfor arbeidslivet og behovet for velferdstjenester øker. Forskjellene mellom bydelene i hovedstaden er betydelige, både når det gjelder utdanning, helse, inntekt og tilknytning til arbeidslivet.

– Det stilles høye forventninger til Nav om å hjelpe flere i arbeid. Det er bra, for arbeid er et gode. Samtidig vet vi at budsjettene fremover vil bli stramme og usikkerheten i verden kan gi behov for rask omstilling også i Nav. Det er ikke tvil om at det blir knapphet på ressurser for å få utført oppgavene som skal gjøres, sier Maria Walberg, direktør i Nav Oslo.

Omverdensanalysen peker på flere utviklingstrekk som vil prege byen frem mot 2035:

• Befolkningsvekst og aldring: Oslo forventes å få 50 000 flere innbyggere i 2035, hvorav halvparten vil være over 67 år.
• Store forskjeller innad i byen: Østlige bydeler har høyere arbeidsledighet, lavere utdanningsnivå og flere med vedvarende lavinntekt enn vestlige bydeler.
• Økt behov for kvalifisert arbeidskraft: Behovet for kvalifisert arbeidskraft innen IT, helse, bygg og tekniske tjenester vil øke. Samtidig som mange unge, innvandrere og personer med lite formell utdanning står utenfor arbeidslivet.
• Økende helseutfordringer: Andelen i befolkningen som mottar helserelaterte ytelser forventes å fortsette å øke, og psykiske lidelser er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

Befolkningsvekst og aldring

​Oslos befolkning forventes å øke med 50 000 mennesker fram mot 2035. 25 000 av disse vil være i aldersgruppen 67 år eller eldre, noe som vil medføre økt behov for helse- og omsorgstjenester. Økningen i antallet alderspensjonister gir også flere oppgaver for Nav, selv om saksbehandlingen av alderspensjon i stor grad er automatisert. Særlig vil veksten i antallet personer som trenger hjelpemidler ha betydning, fordi dette er ressurskrevende og krever betydelig personlig oppfølging. Aldringen av befolkningen bidrar også til å øke gapet mellom utgifter og inntekter på statsbudsjettet, noe som vil påvirke fremtidige budsjettrammer i offentlig sektor.​

Store forskjeller innad i byen

Oslo preges av store demografiske forskjeller mellom bydelene, særlig mellom øst og vest. Vestlige bydeler har en eldre befolkning, et høyere utdanningsnivå og en lavere andel innvandrere, mens østlige bydeler har flere innvandrere og et lavere utdanningsnivå. Sentrumsbydelene skiller seg ut med en høy andel unge under 30 år og mange med høyere utdanning.

Selv om gapet mellom rik og fattig har blitt noe mindre, har Oslo en høyere andel med vedvarende lavinntekt enn resten av landet. Dette gjelder særlig blant unge, innvandrere og barnefamilier.

I tillegg preges Oslo av store helseforskjeller mellom bydelene, der østlige bydeler har høyere sykefravær og flere mottakere av helserelaterte ytelser. Forventet levealder er også et område som gir utslag i store forskjeller mellom bydelene, og varierer med over seks år mellom bydelen med lavest og høyest forventet levealder. 

Økt behov for kvalifisert arbeidskraft

Behovet for kvalifisert arbeidskraft vil trolig øke frem mot 2035, særlig innen helse, bygg og teknologiske næringer. Men stor usikkerhet i internasjonal handel og geopolitikk kan gi andre større svingninger og omstillinger i arbeidsmarkedet.

Næringsstrukturen i Oslo skiller seg tydelig fra resten av landet, preget av hovedstadens rolle som administrativt og økonomisk sentrum. Over 40 prosent av arbeidsstyrken i Oslo jobber i tjenesteytende næringer som eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon, samt finans og forsikring. Det er mer enn dobbelt så mange som i resten av landet. Samtidig er tradisjonelle næringer som industri og utvinning sterkt underrepresentert i Oslo. Dette gir Oslo en kunnskaps- og tjenesteorientert næringsprofil, med høy etterspørsel etter utdannet og spesialisert arbeidskraft.

I Oslo står mange unge og innvandrere uten jobb. Innvandrere utgjør litt over en fjerdedel av Oslos befolkning. En høy andel i denne gruppen har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens en langt lavere andel har fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå. Lite utdanning og manglende samsvar mellom utdanning og arbeidsmarkedet kan gjøre det vanskelig å få arbeid. Å bli stående utenfor arbeidslivet øker også risikoen for dårligere helse og lavere inntekt over tid.

– Arbeidsmarkedet er tøft for de med lite eller ikke fullført utdanning. Vi vet at fullført videregående skole har stor betydning for senere tilknytning til arbeidsmarkedet. Tiltak fra Nav Oslo skal styrke den enkeltes muligheter for å komme tilbake i arbeid. Når opplæringstiltakene ser ut til å fungere slik, gir det godt håp for å få flere ut i arbeid, sier Walberg.

Økende helseutfordringer

I likhet med resten av landet er det en stor bekymring at sykefraværet øker, og at det blir flere personer med nedsatt arbeidsevne, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Selv om andelene i Oslo er godt under landsgjennomsnittet på samtlige områder, er det likevel snakk om mange mennesker. I årene som kommer vil trolig andelen som får helserelaterte ytelser øke noe. Dette er en utvikling som Nav forsøker å bremse gjennom målrettet arbeidsrettet oppfølging.

Psykiske lidelser utgjør nå den dominerende årsaken til sykefravær og helserelaterte ytelser. Fremveksten av psykiske lidelser er noe som vil være en stor utfordring i årene som kommer, både for den enkelte, arbeidsgivere, helsesektoren og Nav.

• Les hele Nav Oslos omverdensanalyse for 2025-2035 (pdf)
• Presentasjon om omverdensanalysen (pdf)

For mer informasjon, kontakt Nav Oslos pressevakt på e-post nav.oslo.presse@nav.no eller telefon 90 11 21 19.