Hva er et teknisk hjelpemiddel?

Et hjelpemiddel etter folketrygdloven, er utstyr som er egnet til direkte å avhjelpe, erstatte eller kompensere for en funksjonssvikt. Det er i utgangspunktet utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede.

Vilkår for å få innvilget tekniske hjelpemidler

Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7 i folketrygdloven. Funksjonsevnen i denne sammenheng betyr hvordan vedkommende fungerer i situasjoner i dagliglivet.

Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet, eller for at vedkommende skal kunne pleies i hjemmet.

Vilkårene for å få slik stønad er:

  • Funksjonsevnen må være nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.
  • Funksjonsevnen må være både vesentlig og varig nedsatt.
  • Stønaden må være både nødvendig og hensiktsmessig for at funksjonsevnen skal bedres.

Med «varig» menes at sykdommen, skaden eller lytet har varighet på mer enn 2-3 år. Vilkåret regnes som oppfylt for medlem som er i terminalfase av livet.

Begrepet «nødvendig» innebærer at det skal skal vurderes i hver enkelt sak om ytelsen er medisinsk nødvendig, og om medlemmets behov for hjelp kan løses på annen måte. Alternativet kan være et annet og rimeligere tiltak, men det kan også være andre tiltak utenfor folketrygden. Det er imidlertid ikke den optimale løsningen som dekkes.

Begrepet «hensiktsmessig» innebærer at ytelsen skal fungere på en slik måte at medlemmet har nytte av den, og at den avhjelper problemet som medlemmet har søkt hjelp for. Medlemmet må for eksempel være i stand til å bruke hjelpemiddelet. Evnen til å bruke hjelpemiddel kan henge sammen med medlemmets fysiske forutsetninger, og i noen sammenhenger trengs det formelle kvalifikasjoner, f.eks. sertifikat. At en stønad må være hensiktsmessig, betyr også at tiltaket må være lovlig.

Diagnoser og varige funksjonsnedsettelser skal dokumenteres av fagfolk på området, og dokumentasjonen skal legges ved søknaden. Det skal begrunnes hvorfor ordinær handelsvare ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet.

Behovet for hjelpemiddelet/tiltaket må ha en klar/nær sammenheng med funksjonsnedsettelsen, og må kunne avhjelpe denne. Det er ikke adgang til å yte stønad utover det som er tilstrekkelig for å bedre funksjonsevnen.

Når man innvilger stønad av denne typen, må det være slått fast at nødvendig opplæring og oppfølgning blir gitt. Dersom dette ikke er tilfelle, vil ikke stønaden kunne anses som hensiktsmessig.

Det er kommunen som har ansvar for å oppdage, utrede og følge opp tekniske hjelpemidler til kommunens innbyggere.

Hvordan søker jeg?

Utfylling av søknad

Søknadsskjema skal fylles ut fullstendig på alle punkt (1-8) for at NAV Hjelpemiddelsentral skal kunne behandle den. Eventuelle tilleggsskjemaer skal fylles ut fullstendig, og med korrekte underskrifter.

Tilleggsskjema

For noen typer hjelpemidler skal det fylles ut tilleggsskjema i tillegg til søknad. Dette fremkommer som valg når man henter søknadsskjema på nav.no. Tilleggsskjemaene må inneholde nødvendige underskrifter for å være gyldige.

Gyldig underskrift

En person som krever eller mottar en ytelse, plikter å legitimere seg når arbeids- og velferdsetaten krever det, jmf § 21-3 om medlemmets opplysningsplikt. Han eller hun plikter også å legitimere seg ved kontakt med helsepersonell eller andre, med sikte på erklæringer eller uttalelser til etaten som grunnlag for tilståelse eller fortsatt utbetaling av ytelser.

For at NAV Hjelpemiddelsentral Vestland skal kunne behandle en søknad om tekniske hjelpemidler, må det dokumenteres ved underskrift fra brukeren at han eller hun ønsker å søke om dette. Dersom bruker er mindreårig underskriver foresatte/verge på vegne av barnet. Dersom bruker er umyndig må det fremlegges dokumentasjon på dette, og søknaden underskrives av verge.

Det kan benyttes fullmaktsskjema, der en bruker som er myndig gir skriftlig fullmakt til en annen person som kan underskrive for ham/henne på søknaden. Hvis andre enn brukeren etter dette signerer en søknad, MÅ det fremkomme hvem dette er og hvilken relasjon vedkommende har til bruker.

Fullmaktsskjema

Når det foreligger fullmaktsskjema, har brukeren gitt en annen person fullmakt til å signere søknaden. Brukeren fyller selv ut fullmakten, og gir en navngitt person tillatelse til å underskrive søknad om hjelpemidler på vegne av seg selv. 

Det må fremkomme av fullmakten konkret hva det vil bli søkt om. Slik fullmakt gjelder ikke for underskrifter på nødvendige tilleggsskjemaer.

Vi har forvaltningspraksis på at vi godtar underskrift fra avdelingsleder ved institusjon, ektefelle og brukers voksne barn, dersom en bruker som er myndig ikke kan skrive under selv på grunn av sin sykdom. Det må gå klart frem av søknaden at brukeren ikke kan signere på grunn av sykdom.

Utlån av hjelpemidler

Hjelpemidler som inngår i hjelpemiddelsentralen sitt sortiment, innvilges som utlån fra hjelpemiddelsentralen. Utlånte hjelpemidler er folketrygdens eiendom, og folketrygden dekker eventuelle reparasjonsutgifter. Når behovet for hjelpemiddelet opphører, skal hjelpemiddelet returneres til hjelpemiddelsentralen.

Det gis ikke refusjon for allerede innkjøpte produkter, uten etter spesiell forhåndsavtale med NAV Hjelpemiddelsentral Vestland i Bergen.

Den som får et hjelpemiddel til utlån har plikt til å sørge for at det blir tatt godt vare på, slik at det ikke skjer unødvendig skade. Utgifter til reparasjoner som er nødvendig på grunn av uforsiktig behandling, dekkes ikke.

Tilskudd til hjelpemiddel

Når stønad ytes som tilskudd, blir medlemmet eier av utstyret det gis tilskudd til. Arbeids- og velferdsetaten er ikke ansvarlig for vedlikehold og forsikring av utstyret. Arbeids- og velferdsetaten har heller ikke ansvar for reparasjon og service.

Tilskudd til spesialutviklede produkter

Stønad til spesialutviklede hjelpemidler gis som tilskudd. Brukere som fyller vilkårene for stønad til rimelige, spesialutviklede hjelpemidler får utbetalt et tilskudd, og brukeren kjøper selv inn hjelpemidlene.

Tilskuddet skal dekke ekstrautgifter brukeren har til rimelige hjelpemidler som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelser, men som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment.

Søknaden må beskrive brukerens funksjonsproblemer, og begrunne behovet.  Videre må de øvrige vilkårene i folketrygdloven kapittel 10 være oppfylt. Tilskuddsbeløpet fremgår av oversikten over stønadssatser på nav.no.
Bruker kan søke om nytt tilskudd etter fire år. Det skal da gjøres en ny vurdering av brukerens behov, basert på de samme kriteriene som ved første gangs søknad.

Reparasjon, montering og demontering

Den som får et hjelpemiddel til utlån, har plikt til å sørge for at det blir tatt godt vare på, slik at unødvendig skade ikke skjer. Utgifter til reparasjoner som er nødvendig på grunn av uforsiktig behandling, dekkes ikke. Dette gjelder likevel ikke ved skader som skyldes barns normale aktiviteter (lek o.l.).

Kommunene har ansvaret for enkle reparasjoner og monteringer som ikke krever fagfolk med spesialkompetanse.

NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for avanserte reparasjoner og monteringer som krever kompetanse som kommunen ikke har. Dette kan være reparasjoner knyttet til elektromedisinsk utstyr. Dersom det er behov for reparasjon av hjelpemidler som er utlånt fra NAV Hjelpemiddelsentral, skal hjelpemiddelsentralen kontaktes før reparasjon iverksettes.

Hvis monteringen krever fremføring av strøm til et hjelpemiddel, kan dette dekkes i form av å føre strøm fra eksisterende punkt i rommet, til stedet der nytt utstyr skal monteres. Det gis ikke stønad til nytt elektrisk anlegg, til å føre strøm inn et rom, til fremføring eller installering av telefonledning/-uttak, til å opprette ny strømkurs, til åpning av vegger, tak og gulv, eller til endring av avløp e.l.

Utgifter til demontering av hjelpemidler som er utlånt fra folketrygden, og utbedringsarbeider i forbindelse med demonteringen, skal i de fleste tilfeller dekkes. Det er viktig å gjøre en samlet vurdering av hvilke utbedringsarbeider som er nødvendige. Ved demontering av trappeheiser o.l. utbedres skadene ved at man «flikker» på skader som har oppstått.

Tilbehør til hovedhjelpemiddel

Behovet for tilbehør skal knyttes til et konkret hjelpemiddel. Tilbehør kan bare tilstås dersom utstyret er vurdert som nødvendig for at søkt/utlånt hjelpemiddel skal fungere hensiktsmessig.

Det er som hovedregel tilbehør som direkte kan knyttes til bruken/avhjelpsfunksjonen av hjelpemiddelet som kan tilstås med hjemmel i folketrygdloven §§10-5, 10-6 og § 10-7.

Når det søkes om tilbehør, skal det alltid begrunnes særskilt i søknaden hvorfor tilbehøret er nødvendig og hensiktsmessig. Dette skal altså ikke kun føres på i et vedlagt pristilbud.

Forbruksmateriell

Forbruksmateriell dekkes ikke av NAV. Til noen tekniske hjelpemidler blir det ved første gangs utlevering levert ut tilbehør som kan anses som forbruksmateriell. Dette kan for eksempel gjelde sykeseng hvor det utleveres engangsmadrass, samtaleforsterker hvor det legges ved hodetelefoner og munnmotorisk treningsmateriell som inneholder diverse forbruksartikler. Dersom slikt utstyr skal erstattes ved en senere anledning, må bruker dekke dette selv.

Prisforhandlede hjelpemidler

Når det søkes om hjelpemidler som tilhører en prisforhandlet produktgruppe, og man søker om et produkt som er lavere rangert, er det et absolutt krav at det begrunnes spesielt hvorfor høyrere rangerte produkter ikke kan benyttes.

Spesielle retningslinjer for visse typer hjelpemidler

Elektrisk rullestol

Kommunale terapeuter som hjelper brukere med å søke, må gjennomføre godkjenningskurs (e-læring) for å kunne søke om elektriske rullestoler, senger og personløftere. E-læringskursene finner man på Kunnskapsbanken.net.

For å søke om elektriske rullestoler må terapeutene i tillegg delta på praktisk kurs på NAV Hjelpemiddelsentral Vestland i Bergen. Når e-læringskurs for elektrisk rullestol er bestått, blir terapeutene invitert til kurs på hjelpemiddelsentralen.

Tilleggsskjema for elektriske rullestoler skal ALLTID fylles fullstendig ut med signatur fra godkjent terapeut, og legges ved søknaden.

I forhold til hensiktsmessighet legges følgende forutsetninger alltid inn i vedtak til bruker:

Ytelsen skal fungere på en slik måte at medlemmet har nytte av den, og at den avhjelper det problemet som medlemmet har søkt hjelp for. Dette betyr blant annet at medlemmet må kunne bruke hjelpemiddelet. Evnen til å bruke hjelpemiddel kan henge sammen med medlemmets fysiske forutsetninger, og i noen sammenhenger trengs det formelle kvalifikasjoner, f.eks. sertifikat.

Når man innvilger stønad av denne typen, må det være slått fast at nødvendig opplæring og oppfølgning blir gitt. Dersom dette ikke er tilfelle, vil ikke stønaden kunne anses som hensiktsmessig.

Dersom situasjonen og forutsetningene har endret seg fra det tidspunkt hjelpemiddelet ble utlevert, kan saken til enhver tid bli tatt opp til ny vurdering ved NAV Hjelpemiddelsentral. Endringer i denne betydning kan for eksempel være endring av sykdomsbilde, bruk av medikamenter eller rusmidler som kan medføre uaktsom kjøring, o.a. Ved revurdering av saken, blir kravet vurdert på ny i henhold til gjeldende retningslinjer.

Hjelpemidler til bolig

Dørautomatikk

I de tilfeller folketrygden har ansvar for dørautomatikk på branndører, er det et krav at døren har kvalitet som tåler denne monteringen. Døren skal ha universell utforming og skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Døren må også være godkjent for ettermontering av dørautomatikk. Dersom aktuell dør ikke kan påmonteres dørautomatikk uten at brannklassifiseringen svekkes, kan ikke dørautomatikk tilstås. Folketrygden dekker ikke ny dør som er godkjent for ettermontering av dørautomatikk. Dette er byggeiers ansvar.

Reparasjon og montering/demontering

Hjelpemiddelsentralene har samarbeidsavtaler med kommunene, som bl.a. definerer ansvar i forbindelse med reparasjon og demontering.

Kommunene har ansvaret for enkle reparasjoner og monteringer som ikke krever fagfolk med spesialkompetanse f.eks. å skifte hjul på rullestoler og rullator, skifte bremsevaier på rullestoler eller montering av rekkverk o.l.

Hjelpemiddelsentralene har ansvaret for mer avanserte reparasjoner og monteringer som krever kompetanse som kommunen ikke har, f.eks. reparasjoner av elektromedisinsk utstyr. Dersom det er behov for reparasjon av hjelpemidler som er utlånt fra hjelpemiddelsentralen, skal hjelpemiddelsentralen kontaktes før reparasjon iverksettes.

Dersom montering av hjelpemidler krever at det utføres grunnarbeider, f.eks. ved montering av heis, faller grunnarbeidet utenfor stønadsordningen. Dette vil også gjelde ved søknad om støttehåndtak som skal festes på vask og som krever rørleggerarbeider ved montering og demontering. Dette grunnarbeidet må bruker selv dekke. NAV dekker selve støttehåndtaket.

Krever monteringen fremføring av strøm, kan dette dekkes ved at det føres strøm fra eksisterende punkt i rommet, til stedet der nytt utstyr skal monteres. Det gis ikke stønad til elektrisk anlegg, til å føre strøm inn et rom, til fremføring eller installering av telefonledning/-uttak, til oppretting av ny strømkurs, til åpning av vegger, tak og gulv, endring av avløp e.l.

Utgifter til demontering av hjelpemidler som er utlånt fra folketrygden, og til utbedringsarbeider i forbindelse med slik demontering, skal i de fleste tilfeller dekkes. Det er imidlertid viktig å merke seg at det i slike tilfeller er viktig å gjøre en samlet vurdering av hvilke utbedringsarbeider som er nødvendige. Ved demontering av trappeheiser o.l. utbedres skadene ved «flikking av sår» som har oppstått.

Fastmonterte hjelpemidler

Det vil oftest være en fordel å kontakte boligrådgiverne ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestland i Bergen, når det er aktuelt å søke om fastmonterte hjelpemidler til bruk i bolig. Da sikrer man at all nødvendig dokumentasjon blir tatt med i den ferdige søknaden. I kompliserte saker vil det være en fordel å bruke hjelpemiddelsentralen sin spesialkompetanse på området, slik at søknadsprosessen blir best mulig. Det bør sendes inn henvisningsskjema om behov for bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral, før det skrives søknad.

Det skal alltid sendes henvisning når det skal søkes om trappeheis i fellesoppgang eller utvendige trappeheiser/løfteplattformer.

Det er svært viktig med målsatt skisse i tilleggsskjemaene.

Varmehjelpemidler

Hjelpemiddelbegrepet omfatter ikke klær. Likevel kan visse og definerte varmehjelpemidler gis. Dette omfatter sokker, varmesåler, hansker og votter.

Det kan gis stønad til varmehjelpemidler for brukere som har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Vilkåret er at kulde utløser anfall av blodåresammentrekninger i fingre/tær, og fører til unormal blekhet og cyanose.

Behovet for varmehjelpemidler vil ikke anses som medisinsk nødvendig, før andre og rimeligere tiltak er vurdert og/eller utprøvd og ikke funnet tilstrekkelig. Årsakssammenheng mellom sykdom, kuldeeksponering og varmehjelpemiddelet er således ikke alene grunnlag for tilståelse.

Det skal alltid foreligge medisinske opplysninger fra lege, sammen med en funksjonsvurdering der varmehjelpemiddelet anbefales.

Hodeputer og overmadrasser med trykkavlastende effekt

Overmadrass eller hodepute med trykkavlastende effekt, gis KUN for behandling eller forebygging av liggesår. Til medlemmer i terminalfase kan slik madrass gis av andre grunner.

Løftestol

Utlån av løftestol kan innvilges til brukere som ikke av egen hjelp er i stand å reise seg fra vanlige stoler, forutsatt at enklere tiltak som løfteklosser, puter o.l. ikke har vist seg tilstrekkelig i oppreisningssituasjonen. Det skal fremkomme opplysninger om hvorfor bruker ikke kan benytte stoler fra ordinær handel.

I tillegg kan løftestol være et egnet hjelpemiddel for at brukeren skal få motta pleie og stell i eget hjem, og kompensere for at hjelper må løfte bruker.

Sykkel som forflytningshjelpemiddel

Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt ikke som et teknisk hjelpemiddel. Sykkel anses som normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er ansett at alle, også funksjonsfriske, har utgifter til sykkel.

Utgangspunktet er således at behov for sykkel bør dekkes av den enkelte selv, uavhengig av funksjonstap. Spesialtilpasset sykkel kan gis til barn og unge under 26 år, se retningslinjene til § 10-7 bokstav a, c og d samt annet og tredje ledd, punkt 3.3.3.

Når det gjelder sykler med og uten hjelpemotor, kan dette likevel anses som et gangteknisk hjelpemiddel til forflytning ute over kortere avstander. Utgangspunktet vil da være hvorvidt sykkelen er spesialutviklet for funksjonshemmede og/eller om sykkelen ikke er normal å anskaffe for funksjonsfriske. Praksis tilsier at sykkel som forflytningshjelpemiddel kun kan gis dersom vilkårene for rullestol er oppfylt. Sykkel gis da som et alternativ til nødvendig rullestol, der sykkel er mer hensiktsmessig.

Dersom bruker kan benytte sykkel med hjelpemotor fra ordinær handel/netthandel, vil det ikke bli innvilget sykkel fra hjelpemiddelsentralen. Dette må beskrives i søknad.

Komfyrvakt

Brukere med varig og vesentlig sykdom, skade eller lyte som gir nedsatt kognitiv funksjonsevne, kan søke om komfyrvakt hvis det foreligger fare for at brukeren glemmer å slå av komfyr eller kokeplate etter at han/hun selv har laget mat.

I perioden mai 2017 - mai 2019 er det trådløs komfyrvakt som er prisforhandlet.

Fra og med 1. juli 2010 er det påbudt med komfyrvakt i alle nye boliger og bygg, og i eldre boliger der det elektriske anlegget på kjøkkenet er oppgradert fra og med samme dato. I slike tilfeller vil det falle utenfor folketrygdens ansvarsområde å dekke komfyrvakt.

Hjelpemidler i fritidsbolig

Det kan som hovedregel ikke ytes hjelpemidler til bruk i eller ved fritidsbolig (hytte, feriehus, campingvogn m.v.), heller ikke i de tilfellene der det foreligger omfattende bruk av fritidsboligen. Bare hvis fritidsboligen er et alternativt hjem for utøvelsen av dagliglivets aktiviteter, kan boligen vurderes som hjem nummer to.

Bruken av et slikt hjem nummer to må imidlertid alltid vurderes som nødvendig av andre årsaker enn fritid- og rekreasjonsformål. Denne avgrensningen og forståelsen er også lagt til grunn av Trygderetten i sak 12/01963.

Det kan ikke innvilges hjelpemidler for fritidsbolig i utlandet, jf folketrygdloven § 10-3.

Hjelpemidler ved besøk/ferieopphold

Det kan gis stønad fra folketrygden til transportable hjelpemidler som er nødvendig ved besøk hos familie og venner.

Trening, stimulering og aktivisering

Leke- og sportsaktiviteter til brukere under 26 år til bruk hjemme

Formålet med denne bestemmelsen er å dekke ekstrautgiftene til funksjonshemmede barn og unge ved leke- og sportsaktiviteter, trening og stimulering. Det legges til grunn at slike aktiviteter bidrar til å opprettholde og/eller bedre den motoriske og/eller kognitive funksjonsevnen.

Det gis ikke stønad til vanlig utstyr og sportsutstyr, men kun til spesiallaget utstyr og spesialtilpasning til vanlig utstyr. Det er gjort unntak for tandemsykler, som fortsatt kan gis.

Spesiallaget utstyr betyr her utstyr som er spesielt utviklet for funksjonshemmede, og med spesialtilpasning forstås påmontering av spesialutstyr og ombygging av vanlig utstyr. Det skal alltid vurderes om nødvendig spesialtilpasning/ombygging kan gjøres på vanlig utstyr. Ved spesialtilpasning/ombygging av vanlig utstyr må det vanlige utstyret dekkes av medlemmet selv, men anskaffelsen må skje i samråd med hjelpemiddelsentralen. Dette vil for eksempel gjelder pulker og sykkelvogner.

Kravet om at utstyret skal være nødvendig og hensiktsmessig gjelder også her. Det vil si at det ikke gis spesialutstyr dersom behovet i all hovedsak blir dekket ved bruk av vanlig utstyr og/eller vanlig utstyr som spesialtilpasses.

Det gis ikke stønad til konkurranseutstyr.

Utstyr til trening, stimulering og aktivisering til bruk i skole og barnehage er et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar, etter opplæringslova §§ 9-3 og 5-7. Dette defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. I henhold til folketrygdloven § 10-8 vil det dermed ikke kunne gis stønad til hjelpemidler til dette formålet.

Det kan likevel gis stønad til utstyr i skole eller barnehage når utstyret skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet, f.eks. i friminutter på skolen. I slike tilfeller skal det gjøres vurdering etter retningslinjer som nevnt under hjelpemidler til leke- og sportsaktiviteter.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Aktivitetshjelpemidler kan gis for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å drive aktivitet alene, eller sammen med andre.

For å ha rett til aktivitetshjelpemidlet må brukeren fylle de generelle medisinske vilkårene knyttet til sykdom, skade eller lyte, jfr. § 10-6.

Hjelpemidler som kan gis til flere formål, krever en særskilt vurdering. Dette kan f.eks. gjelde spesialtilpasset eller spesiallaget sykkel som både kan gis til trening eller sportsaktivitet, og som forflytningshjelpemiddel. Det må gjøres en konkret avveining av hva hovedformålet med hjelpemidlet er, for at NAV skal kunne vurdere hvilken ordning hjelpemiddelet skal behandles under.

Finansiering

Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år er såkalt rammestyrt. Det vil si at det ikke er midler tilgjengelig når budsjettrammen er brukt opp. Søker kan ikke påklage avslag som skyldes at budsjettrammen er brukt opp.

Som aktivitetshjelpemidler regnes hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Dette inkluderer ortopediske hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidlene inngår i hjelpemiddelsentralen sitt sortiment, og skal gis som utlån fra hjelpemiddelsentralen. Utlånte hjelpemidler er folketrygdens eiendom. Hjelpemiddelet kan ikke selges, byttes, lånes bort, leies ut eller pantsettes. Når behovet for hjelpemidlet opphører, skal hjelpemidlet leveres tilbake til NAV.

Ortopediske aktivitetshjelpemidler blir brukers eiendom.

Den som får et hjelpemiddel til utlån har plikt til å sørge for at det blir tatt godt vare på slik at unødvendig skade ikke skjer. Bruker er selv ansvarlig for enklere vedlikehold av hjelpemidlet, men NAV Hjelpemiddelsentral dekker større reparasjoner og vedlikehold innenfor den årlige budsjettrammen som er fastsatt av Stortinget.

NB: Ordningen avgrenses mot hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering som omfattes av forskrift av 15. april 1997 nr. 318 om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen (hjelpemiddelforskriften) § 2 tredje ledd, første punktum. Med «trening» menes det trening knyttet opp mot habilitering og rehabilitering, der formålet er å trene opp og vedlikeholde funksjoner. Dette er i hovedsak tidsavgrensede prosesser, og hjelpemidler til slike formål gis ikke etter denne ordningen.

Egenandel

For at en søknad skal kunne behandles må det foreligge komplett pristilbud, slik at saksbehandler kan regne ut egenandelen.

Brukeren må selv dekke ti prosent av det hjelpemiddelet koster, begrenset til kr. 4000. Ved etterbestilling av tilbehør til utlevert aktivitetshjelpemiddel skal brukeren ikke betale ny egenandel, hvis grensen for maksimal egenandel er nådd. Det skal beregnes én egenandel per hjelpemiddel. Det skal også betales egenandel på hjelpemidler som gjenbrukes.

Dersom egenandel ikke er mottatt innen tre uker, vil vedtaket bli ugyldig. Brukeren må da søke på ny.

Egenandelen gjelder for det konkrete hjelpemiddelet det er gitt vedtak på, og vil ikke bli refundert ved tilbakelevering eller bytte av hjelpemiddel.

Det skal ikke kreves egenandel for spesialtilpassing av ordinært utstyr som bruker selv har anskaffet.

Standard datautstyr

I revidert Nasjonalbudsjett for 2014 vedtok Stortinget at tilskuddsordning for stønad til PC for skoleelever med lese- og skrivevansker, skulle innføres fra 1. august samme år. Tilskuddsordningen skulle kun gjelde for elever med spesifikke lese- og skrivevansker.

Tilskudd til datautstyr kan gis til elever med spesifikke lese- og skrivevansker/ dysleksi. PPT, logoped eller lignende må dokumentere at det foreligger spesifikke lese- og skrivevansker, og at det foreligger et særskilt behov for PC.

Tilskuddsordningen innebærer at brukeren ved innvilgelse av søknad, får tildelt et fastlagt beløp til anskaffelse av standard datautstyr. Beløpet er kr. 3200. Brukeren må selv ta ansvaret for det utstyret som blir kjøpt. Det kan søkes om nytt tilskudd etter fire år.

Elever som har behov for datautstyr av andre grunner enn spesifikke lese- og skrivevansker, skal fortsatt få dekket dette av skolemyndighetene. Det gis ikke tilskudd til datautstyr dersom behovet kan dekkes gjennom andre stønadsordninger.

I henhold til opplæringsloven § 3-1 niende ledd, har skoleeier ansvaret for å holde elever i videregående skole med nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, f.eks. PC. Det gis derfor ikke stønad til PC for elever i videregående opplæring.

Søknad

Det skal foreligge en begrunnet søknad. For datahjelpemidler i skole- eller utdanning skal skole, lærebedrift eller PPT utrede elevens behov, eventuelt i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten, spesialpedagogiske kompetansesentra, hjelpemiddelsentral eller liknende.

Kontaktpersonen ved skolen må dokumentere at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler.

Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig

Hjelpemidler til synshemmede

Diagnose må bekreftes av øyelege, optiker eller Syns- og Audiopedagogisk tjeneste, og legges ved søknad om hjelpemidler.

Ved følgende tilstander kan det gis stønad til briller/kontaktlinser:

  • Ved afaki (etter operasjon for grå stær, der ny kunstig linse ikke er implantert)
  • Ved Marfans syndrom og lignende tilstander der øyelinsen har løsnet av seg selv
  • Ved hornhinneanomalier (for eksempel keratokonus, keratoglobus m.v.) før hornhinnetransplantasjon.

Vilkår for stønad etter operasjon er at det foreligger sakkyndig dokumentasjon på behov, ut over vanlig finkorrigering av synet.

Ved annen alvorlig sykdom/lidelse som affiserer synsapparatet som utløser behov for briller/kontaktlinser, kan stønad gis. I vurderingen av hva som er annen alvorlig sykdom/lidelse, legges sakkyndig uttalelse til grunn.

Ved følgende tilstander kan det gis stønad til filterbriller/filterkontaktlinser:

  • Ved unormalt sterk grad av lysømfintlighet
  • Ved sterkt nedsatt kontrastsyn

Vanlige fargeskiftende brilleglass regnes ikke som filterbrilleglass.

Hjelpemidler til hørselshemmede

Det må komme klart frem hvem som er ansvarlig for opplæring og oppfølging av hjelpemiddelet. Det må også komme klart frem om produktet er prøvd ut før søknad, og vurdert som nødvendig og hensiktsmessig.

Bildetolkutstyr

Til bruk i dagliglivet kan det søkes om bildetolkprogramvare. I søknaden må det opplyses om hvilken enhet programvaren skal benyttes på.

Informasjonen er utarbeidet av vedtaksgruppen ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestland i Bergen.