Sak 04/23 Godkjenning av møteinnkalling

Møteinnkalling godkjent. 

Sak 05/23 Informasjon fra NAV Hjelpemiddelsentral Vestland 

Orienteringssaker fra tolketjensten. 

Nye tolkestillinger

Mirza orienterte. På siste statsbudsjett ble det satt av 32 millioner kroner til å styrke tolkeområdet. I vinter måtte flere tolketjenester tilby faste stillinger til frilanstolker de har inngått tilleggsavtaler med de siste årene. Utgifter til stillingene har blitt dekket med midlene fra statsbudsjettet. Over 50 frilanstolker fått tilbud om fast stilling, og omtrent halvparten har akseptert. Tolketjenesten i Vestland har ikke inngått tilleggsavtaler og har derfor ikke fått midler til å tilby frilanstolker faste stillinger.

Etter ansettelsene av frilanstolker med tilleggsavtaler, var det midler igjen til ti faste stillinger. Tolketjenesten i Vestland har fått midler til tre stillinger. En tolk har gått over i annen stilling, og vi jobber nå med å ansette tolker i fire faste stillinger. Intervjuer er gjennomført og vi håper å være ferdige med ansettelsesprosessen i løpet av juni.

Svar på spørsmål om kompetansekrav: Søkerne må ha vanlig utdanning innen tegnspråk og tolking, og beherske både tegnspråktolking, skrivetolking og tolking for døvblinde. I utlysningsteksten står det at søkere med god kompetanse innen skrivetolking vil prioriteres fremfor andre søkere under ellers like forhold. Vi ønsker i tillegg at søkerne har gode ferdigheter i engelsk, siden vi også har oppdrag med tolking til/fra muntlig engelsk.

Statistikk

Mirza orienterte. Vært oppmerksom på at en tolkeressurs regnes som ett oppdrag i statistikken.

• Dekningsgrad: Fra januar til juni har Vestland en dekningsgrad på 92 %. Landsgjennomsnittet er 87 %. Vestland har høyest dekningsgrad, sammen med tolketjenesten i Troms og Finmark. Gjennomsnittlig dekningsgrad for Vestland i hele 2022 var 86 %.
• Antall bestilte oppdrag: I første tertial 2023 ble det bestilt 4.139 tolkeoppdrag. I første tertial i 2022 ble det bestilt 3.844 oppdrag.
• Antall udekkede oppdrag: Vestland har 334 udekkede oppdrag i perioden fra januar til nå. Dette er et relativt lavt antall sammenlignet med andre større tolketjenester som Oslo (1.693), Trøndelag (896,) Vestfold og Telemark (505) og Rogaland (399).
• Dekningsgrad for ulike oppdragstyper og tolkemetoder: Siden januar har tolketjenesten i Vestland dekket 92 % av oppdragene innen arbeidsliv, 92 % innen utdanning, 100 % innen helse og 88 % innen dagligliv. 91 % av oppdragene med tegntolking ble dekket, 88 % av oppdragene med skrivetolking og 99 % av oppdragene med tolk/ledsaging for døvblinde. Sammenlignet med 2022 har dekningsgraden for tegntolking økt noe, mens den er omtrent det samme for skrivetolking og tolk/ledsaging for døvblinde.
• Oppdrag fordelt på ansatte tolker og frilanstolker: I 2022 ble 77 % av oppdragene dekket av ansatte tolker og 23 % av frilanstolker. Så langt i 2023 er 72 % dekket av ansatte og 28 % av frilanstolker. Mens vi dekker de fleste oppdragene med ansatte tolker, blir den største andelen oppdrag dekket av frilanstolker i andre deler av landet.
• Videotolking: De siste 12 månedene har 15 % av oppdragene i Vestland blitt løst med skjermtolking. Landsgjennomsnittet er på 12 %. Tolking via skjem er et satsingsområde i NAV.
• Fordeling av oppdrag på dager: Det er flest oppdrag på tirsdager og onsdager, og litt færre på mandager og torsdager. Fredag er ukedagen med færrest oppdrag. Antallet oppdrag i helgene er betydelig lavere enn i ukedagene.
• Tilbakemeldinger på statistikken: Positivt at statistikken blir delt i klare tall. Selv om det er potensiale for forbedring, er det det gledelig å se at vi tross alt har såpass høy dekningsgrad.

Svar på spørsmål om statistikk som skiller mellom de tidligere fylkene Hordaland og Sogn- og Fjordane: Det er ikke mulig å hente ut statistikk som viser tall for hver enkelt region. Det er mulig det er en differanse mellom regionene, men vi mangler tallene som kan dokumentere det.

Arbeidsplaner

Therese orienterte. Tolketjenesten har gjennomført to perioder med arbeidsplaner for tolkene. I perioden fra januar til mars har vi hatt to tolker på vakt hver tirsdag og onsdag kl. 13-21. I perioden fra april til juni har vi hatt samme vaktordning, og i tillegg brukt arbeidsplanene til å dekke oppdrag på kveld og helg som var bestilt da planen ble laget. Loven krever at arbeidsplanene må lages tidlig og vi fikk derfor et begrenset antall bestillinger til kveld/helg tidsnok. Noen konfirmasjoner, medlemsmøter og faste arrangementer ble likevel dekket gjennom planen. Tolkene har vært tilgjengelige for akuttvakten når de ikke har hatt oppdrag, enten via skjem eller ved å reise ut i egen region.

Etter to perioder har vi et godt grunnlag til å vurdere løsningen. Vi må se på flere punkter.

• Forholdet til andre oppdrag. Har ordningen påvirket dekningsgraden på dagtid og ev. hvordan?
• Tidspunkt for vakten. Er det riktig å avslutte vakten kl. 21? Bør vi avslutte tidligere eller seinere på kvelden?
• Utbytte av ordningen. Har tolkene hatt nok oppdrag? Har det vært kvelder uten bestillinger?
• Brukererfaringer. Er det godt nok kjent at tolketjenesten har kveldsvakter på faste kvelder??

Tolketjenesten ønsker tilbakemeldinger. Både organisasjonene og enkeltbrukere er velkomne til å sende innspill.

Det er ikke satt opp arbeidsplaner for juli og august pga. ferieavvikling. Det er foreløpig usikkert hvordan løsningen blir fra høsten av – vi må først få oversikt over hvor mange som trenger tolk til studier. Vi kommer tilbake med informasjon når vi vet mer.

Kort diskusjon etter orienteringen: Organisasjonene ønsker å nå bedre ut med informasjon om at oppdrag som kan dekkes ved hjelp av arbeidsplaner må bestilles tidlig nok. Mange aktiviteter, som f.eks. årsmøter, står på kalenderen tidlig nok til at det skal være mulig.

Flere tolketjenester har erfart at det tar tid å nå ut og å få bestillingene tidlig nok. Hvis arbeidsplanene videreføres, kan  tolketjenesten sende organisasjonene informasjon som kan videresendes til medlemmene.

Sak 06/23 Tolkebestilling i akutte situasjoner

Meldt inn av HLF v/Sidsel Kvassheim. Sak: ved akuttsituasjon innen helse kan det være behov for å bestille skrivetolk kjapt på en enkel måte. Kan det legges til som en tilleggsfunksjon i appen?

Bakgrunn: det står i helse-Norge om rettigheter, men forstår det slik at det er aktuell institusjon som skal vurdere nødvendigheten, er ansvarlig for bestilling og skal belastes for denne.

Ann Kathrin orienterte. Tolketjenesten forstår at det er ønskelig med én bestillingskanal. Akutte bestillinger kan legges i appen i tolketjenesten sin åpningstid, men når tolketjenesten er stengt må de formidles direkte til akuttvakten. Vaktene fanger ikke opp ikke bestillinger som kommer via nettløsningen, og de må derfor meldes inn via SMS eller telefon. Akuttvakttjenesten er døgnåpen og betjener hele landet. Dersom akuttvakten får oppdrag i tolketjenesten sin åpningstid, videreformidler de oppdraget til den lokale tjenesten. Personer som er usikre på om helseinstitusjonen de er på har bestilt tolk, kan selv kontakte akuttvakten direkte og undersøke saken.

Helse Bergen har fått informasjon om akuttvakttjenesten, som har blitt delt på intranettet for de ansatte. Dette er imidlertid noen år siden, så tolketjenesten vil sende Helse Bergen informasjon på nytt.

Mer informasjon om akuttvakttjenesten ligger på NAV sine nettsider.

Fra diskusjonen: HLF påpekte at det er viktig å få formidlet hvor avgjørende det er at helseinstitusjonene bruker akuttvakten. At brukeren selv opplever at det er behov for tolk, er nok til at det skal bestilles tolk. Dette er ekstra viktig i en akutt situasjon, der mangelen på informasjon blir en stor tilleggsbelastning. Kan tolketjenesten be helseinstitusjonene prioritere å nå ansatte på avdelinger som tar imot akuttpasienter med informasjon?

Tolketjenesten understreket at mange ansatte på helseinstitusjonene bruker tolketjenesten, men lover å informere på nytt. Når en avdeling ikke kjenner til tilbudet, er det én for mye. Akuttvakten har visittkort med kontaktinformasjon, som det kan være greie å ha i veske/lommebok i tilfellet det oppstår akutt behov for tolk.

Sak 07/23 Brukerdrevet tjenesteutvikling

Det er utarbeidet en veileder for tjenesteutvikling i samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi går gjennom veilederen og drøfter hvordan vi kan bruke den. Veilederen ligger som vedlegg til møteinnkallingen.

Mirza orienterte. Veilederen er et resultat av arbeid som er gjort i det sentrale brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Den følger retningen i NAV sitt strategidokument og målbildet for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, som handler om tjenesteutvikling og involvering.

Et sentralt prinsipp er at brukerorganisasjonene skal ha en tydelig rolle og plass i utviklingsarbeidet framover. Organisasjonene må involveres på et tidlig tidspunkt i utvikling av nye tjenester, og følge arbeidet gjennom hele prosessen. Erfaringskompetansen som brukerne av tjenesten har, skal sidestilles med kompetansen vi har i NAV. Hovedmålet er at vi skal tilby brukerne bedre tjenester.

Mye av arbeidet vil skje i det sentrale brukerutvalget i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Noe skal vi også jobbe med lokalt. Vi kommer til å kalle inn til et arbeidsmøte der veilederen er eneste sak, og der vi kan diskutere hvordan vi kan samarbeide om tjenesteutvikling på tolkeområdet i Vestland. Dette bør være et fysisk møte, og vi håper at ny leder for Bergen Døvesenter også kan delta her.

Tilbakemeldingen fra representantene er at veilederen er omfattende og tar tid å sette seg inn i. Det er samtidig positivt at dette arbeidet er satt i gang, helt i tråd med  NAV Hjelpemidler og tilrettelegging sitt ønske om å øke medbestemmelse og involvering. Kanskje bør ledere oppover i organisasjonene også involveres i arbeidet med å stake ut kursen lokalt.

Sak 08/23 Eventuelt

Neste møte i brukerutvalet:

Neste møte er satt opp mandag 9. oktober. Møtet foreslås flyttet, siden det er i høstferien for skoler og barnehager. En av sakene på neste møte blir en evaluering av arbeidet i utvalget.