Arm- og benproteser

• For å få protese, må den være nødvendig og nyttig for at du skal kunne opprettholde et vanlig funksjonsnivå. 
• Du må være medlem av folketrygden.

Folketrygden dekker hele beløpet for proteser. Leverandøren av protesen sender fakturaen direkte til NAV.

Du kan få støtte til protese hvis du helt eller delvis mangler arm eller ben. 
Andre proteser det gis støtte til, er brystproteser, øyeproteser og ansiktsdefektproteser. 

Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi, for eksempel kunstige ledd, regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i Folketrygdloven.  

Støtte til flere proteser

Du kan få støtte til flere proteser samtidig hvis det blir vurdert at du trenger det. Grunnen til at du trenger flere proteser, kan for eksempel være at du trenger ulike proteser til ulike aktiviteter. I noen tilfeller dekkes også stønad til reserveproteser.

Aktivitetshjelpemidler

Barn og ungdom under 26 år kan få stønad til spesialprotese til idretts- og mosjonaktivitet.

Er du over 26 år og har en funksjonsnedsettelse, kan du søke om ulike aktivitetshjelpemidler som for å delta i fysisk aktivitet, friluftsliv, mosjon, idrett og trening.

• Fastlegen din kan ikke søke for deg, men kan henvise deg videre til en spesialist. 
• En sykehuslege eller legespesialist fyller ut søknadsskjema for ortopediske hjelpemidler på dine vegne, og sender det til leverandøren av hjelpemidlet.
• Leverandøren legger inn tilleggsopplysninger hvis det er behov for det, og videresender skjemaet til NAV.
• NAV vil så avgjøre om vilkårene for stønad er til stede, og om søknaden din kan innvilges.
• Hvis søknaden din innvilges og du samtykker, sender NAV en kopi av vedtaket ditt til verkstedet. Etter dette skjer dialogen om bestillingen mellom deg og verkstedet.Det er viktig at bestillingen skjer gjennom en leverandør som har rammeavtale med NAV.

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.

For mer informasjon om leveringstid, ta kontakt med verkstedet du bestiller fra.

Når et ortopedisk hjelpemiddel er utlevert, reparert eller justert, underskriver du og ortopediingeniøren en ferdigattest.

Attest for utlevering av ortopedisk hjelpemiddel (bokmål)

Attest for utlevering av ortopedisk hjelpemiddel (nynorsk)

Når du skal ha et ortopedisk hjelpemiddel, kan det hende du trenger å møte opp for prøving og tilpasning flere ganger.

Hvis du trenger å justere, korrigere eller reparere hjelpemiddelet, tar du kontakt med det ortopediske verkstedet. Opplever du et akutt problem, er det vanligvis mulig å få hjelp på kort varsel.

Ofte vil det også være nødvendig med assistanse fra fysioterapeuter og ergoterapeuter for å trene på å bruke protesen.

NAV dekker dine nødvendige reiseutgifter til nærmeste ortopeditekniske virksomhet. Alle ortopeditekniske virksomheter innenfor helseregionen din regnes som ditt nærmeste verksted. Du får dekket:

• Billigste reisemåte med offentlig transport
• Taxi eller lignende hvis det er dokumentert at helsetilstanden din krever det

Skjema for refusjon av reiseutgifter

Regler for dekning av reiseutgifter

Du må gi beskjed dersom du flytter ut av Norge, da det kan påvirke retten din til pengestøtte. Hvis du flytter ut av Norge, kan det gjøre at du mister medlemskapet ditt i folketrygden, eller at andre trygderegler gjelder for deg.

En protese forventes å vare i minst ett år. Hygieniske årsaker, som at protesen blir skitten, er som regel ikke grunn nok til å få ny støtte. I slike tilfeller vil protesen heller utstyres med overtrekkshansker eller overtrekkssokker som kan vaskes eller skiftes uten at hele protesen må byttes ut.

Skal du søke om støtte til det samme hjelpemiddelet som du har fått støtte til tidligere? Hvis spesialistlegen ga deg fullmakt til å søke på nytt i den første søknaden, trenger du ikke skaffe ny legeerklæring. 

Kontakt det ortopediske verkstedet når du skal søke om ny protese fordi du ikke lenger kan bruke den gamle.

Søk nytt hjelpemiddel