Pengestøtte til ansatt og Refusjon — For arbeidsgjevarar
Opplæringspengar
Når ein tilsett må vere borte frå jobb for å få opplæring for å kunne ta vare på eit barn som har ei funksjonshemming eller langvarig sjukdom.
Det finst også informasjon om opplæringspengar til privatpersonar og legar og tannlegar eller andre behandlarar.
Kven er det aktuelt for?
For å få opplæringspengar, gjeld alle desse punkta:
Viss det er naudsynt med opplæring for å ta deg av barn med funksjonshemming eller langvarig sjukdom, kan du ha rett til opplæringspengar. Det kan også bli gjeve opplæringspengar etter at barnet har fylt 18 år.
Langvarig sjukdom vil seie at barnet er forventa å vere sjuk i minst eit år frå sjukdomen blir stadfesta. Du kan også få opplæringspengar viss barnet ditt har utviklings- eller åtferdsforstyrring, slik som autisme, asperger og ADHD.
Opplæringa må vere naudsynt for at du skal kunne ha omsorg for barnet, og dette må bli dokumentert frå lege.
Kven kan få opplæringspengar?
Fleire omsorgspersonar kan få opplæringspengar samstundes når dette er naudsynt for å kunne ta seg av barnet. I tillegg til foreldre og steforeldre kan også andre personar ha ei klar rolle i omsorga for å ta seg av barnet, og dermed ha rett til opplæringspengar.
Støttekontaktar, avlastingsheim eller profesjonelle har ikkje rett til opplæringspengar. Det tyder at det ikkje blir gjeve opplæringspengar til å lære opp tilsette rundt barnet.
For å få opplæringspengar, må du få opplæringa på ein godkjend helseinstitusjon eller ved eit spesialpedagogisk kompetansesenter.
Opplæring ved offentlege helseinstitusjonar i kommune- eller spesialisthelseteneste kan gje rett til opplæringspengar. Det vil seie at til dømes sjukehus og BUP kan bli rekna som godkjend institusjon. Det same gjeld private helseinstitusjonar som har avtale med helseføretaka, helsesportsenter og kompetansesenter for sjeldne diagnosar.
Du kan også få opplæringspengar for foreldrekurs ved eit offentleg spesialpedagogisk kompetansesenter. Det kan til dømes vere kurs for høyrsels- og synshemma barn, kurs hos PPT og liknande. I nokre tilfelle kan også private kompetansesenter bli godkjende, viss kvaliteten er likestilt med det offentlege tilbodet.
Kva er ikkje godkjend som helseinstitusjon?
Det blir ikkje gjeve opplæringspengar viss du deltar i opplæring som blir arrangert av humanitære organisasjonar, brukarorganisasjonar eller liknande. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og hjelpemiddelsentralen er andre dømer på helseinstitusjonar som ikkje er godkjende.
For å ha rett til opplæringspengar, må du ha fråvær frå jobb på grunn av opplæring slik at du mistar arbeidsinntekt.
Det er fleire punkt som må vere oppfylt:
- Du har ei årsinntekt som er minst 65 080 kroner (halvparten av folketrygda sitt grunnbeløp).
- Arbeidstida eller inntekta di er redusert med minst 20%
- Du er under 70 år
For å ha rett til opplæringspengar, må du ha jobba minst fire veker før du startar opplæringa.
Unntak når du ikkje har jobba fire veker
Periodar med desse pengestøttene kan vere likestilt med jobb:
- Sjukepengar
- Dagpengar
- Foreldre- og svangerskapspengar
- Pleie-, opplærings- og omsorgspengar
Det tyder at du kan ha rett til opplæringspengar viss du har fått minst éin av desse pengestøttene i løpet av dei siste fire vekene før du skal ha opplæring.
Vi kan også gjere unntak viss du har vore i ulønt permisjon i inntil 12 månadar etter foreldrepengeperioden, eller hatt andre lovfesta permisjonar etter Arbeidsmiljølova §§12-1 til 12-5. Du må ha avtalt med arbeidsgjevar når du skal tilbake i jobb etter permisjonen. Du kan lese meir om lovfesta permisjonar på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Viss du framleis er i permisjon når du skal på opplæring, kan opplæringspengane bli utbetalt med 65% av utrekna inntekt.
Får du arbeidsavklaringspengar?
Arbeidsavklaringspengar gjev ikkje rett til opplæringspengar. Viss du kombinerer arbeidsavklaringspengane med arbeid, kan du søkje om opplæringspengar viss du må vere borte frå jobb på grunn av naudsynt opplæring.
Bur du i Noreg er du vanlegvis medlem av folketrygda.
Kva kan den tilsette få?
Opplæringspengar blir rekna ut på same måte som sjukepengar og utgjer 100 prosent av sjukepengegrunnlaget.
Når Nav refunderer opplæringspengar utbetalar vi 100 prosent av grunnlaget, som maksimalt kan vere 6 gongar grunnbeløpet (6G). Dette svarer til 780 960 kroner. Grunnlaget blir rekna om til ein dagsats ved å dele utrekna årsinntekt på 260 dagar. Dette gjeld uavhengig av kor mange arbeidsdagar arbeidstakaren har i løpet av eit år.
Døme på utrekning:
Slik blir dagsatsen til ein arbeidstaker med gjennomsnittleg månadsinntekt på brutto 17 000 kroner dei tre siste månadane rekna ut:
- Dette svarar til ei årsinntekt på 204 000 kroner
- Utrekna årsinntekt blir delt på 260
- Nav vil utbetale med ein dagsats på 785 kroner
Det er ingen tidsavgrensing på kor lenge ein kan få opplæringspengar når alle vilkåra er oppfylt.
Arbeidsgjevar si rolle
Ei inntektsmelding er opplysningar arbeidsgjevar sender når ein tilsett har søkt om ei yting frå Nav. Meldinga inneheld inntektsopplysningar og anna informasjon Nav må ha for å behandle søknaden arbeidstakar har sendt.
Når skal eg sende inntektsmeldinga?
Inntektsmelding skal ein sende så snart som mogleg etter at den tilsette har sendt inn søknaden sin, men kan ikkje bli sendt inn tidlegare enn 4 veker før fyrste dag med opplæringspengar.
Vi må alltid ha inntektsmelding når den tilsette
- søkjer for fyrste gong
- søkjer på nytt etter eit opphald i opplæringspengane på 4 veker eller meir
- søkjer på nytt etter eit opphald på mindre enn 4 veker, og det er endring i inntekta
Korleis sender eg inntektsmeldinga?
Ny inntektsmelding vart lansert for opplæringspengar 23.oktober 2025. Det tyder at søknadar om opplæringspengar som blir sendt til Nav frå denne dagen, kan få varsel om å sende inn den nye inntektsmeldinga. Om du ikkje har fått beskjed om å sende inn inntektsmeldinga på Mi side – arbeidsgjevar, kan du framleis sende via altinn.no eller eige lønns- og personalsystem
Her finn du nyttig informasjon om inntektsmelding, og korleis du går fram for å sende den.
Viss den tilsette jobbar skift eller har timeløn, skal inntekta fastsetjast etter dei same reglane som arbeidstakarar med fastløn. Det tyder at du som hovudregel skal bruke eit gjennomsnitt av inntekta frå dei siste tre kalendermånadane.
Kor kan eg sjekke inntektsmeldingar eg har sendt tidlegare?
Du kan sjekke tidlegare innsendte inntektsmeldingar der du sendte den.
Det tyder at inntektsmeldingar som blir sendt frå Mi side - Arbeidsgjevar er synlege i saksoversikta. Har du sendt via Altinn, kan du finne innsendte inntekstmeldingar i innsynstenesta til Altinn.
Gjeld inntektsmeldinga også for sjølvstendig næringsdrivande/frilansarar?
Nei, denne inntektsmeldinga gjeld berre for arbeidstakarar.
Nav har informasjon om inntekta for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar frå offentlege register. Vi innhentar meir informasjon viss det er naudsynt for å behandle søknaden.
Skal eg forskottere løn og har eg krav på refusjon?
Det er opptil deg som arbeidsgjevar om du vil forskottere løn eller ei. Når du har ein tilsett som mottar opplæringspengar, har du som arbeidsgjevar rett på refusjon frå fyrste dag.
Du søkjer om refusjon ved å sende inn ei inntektsmelding, og sender ei ny inntektsmelding viss du seinare skal endre refusjonskravet. Inntektsmeldinga blir sendt anten frå arbeidsgjevar sitt eige løns- og personalsystem eller frå altinn.no.
Merk at arbeidsforholdet må vere registrert i Aa-registeret når du søkjer om refusjon, og du må oppdatere Aa-registeret viss arbeidsforholdet blir avslutta.
I tillegg må den tilsette sjølv sende søknad for alle periodane dei har fråvær.
Her finn du nyttig informasjon om korleis du fyller ut inntektsmeldinga.
Her sender du inntektsmelding:
Her finn du informasjon om utbetaling, rapportar og kontonummer for utbetaling av refusjon:
Refusjon for ein nytilsett som er i ein periode med opplæringspengar
Om de har ein nytilsett som er i ein periode med opplæringspengar, treng vi vanlegvis ikkje inntektsmelding. Om de skal utbetale løn til den nytilsette, må de likevel sende ei inntektsmelding frå Mi side - arbeidsgjevar på nav.no, Altinn eller frå Løns - og personalsystem. Desse kan sendast via "Opprett manuell inntektsmelding" og ein får ikkje oppgåve på desse.
- Sjekk at den tilsette er registrert i Aa-registeret før de sender inntektsmelding
- Oppgje fyrste fråværsdag de søkjer refusjon frå
- Kryss av for at de utbetalar løn og krev refusjon
Merk at opplæringspengar vil behalde utrekninga frå tidlegare arbeidsforhald, dette kan påverke kor mykje Nav kan utbetale i refusjon.
Frist for å krevje refusjon
Nav kan som hovudregel gje refusjon av pleiepengar opptil 3 månadar før den kalendermånaden refusjonskravet blir sendt til Nav. Den tilsette har som hovudregel same frist for å sende søknad om pleiepengar til Nav.
Inntektsmeldinga skal ein sende inn på Mi side – arbeidsgjevar. Viss du ikkje har fått beskjed om å sende inn inntektsmeldinga på Mi side – arbeidsgjevar, kan du framleis sende via altinn.no eller eige løns- og personalsystem.
I nokre få tilfelle treng Nav meir dokumentasjon frå deg enn inntektsmeldinga. Du får brev frå vår saksbehandlar med informasjon om kva vi treng, viss dette er naudsynt.
Nokre arbeidsgjevarar ønskjer også å sende anna dokumentasjon direkte til saksbehandlar.
Dokumentasjonen kan ein sende til oss på to måtar:
- Gi dokumentasjonen til den tilsette, som sjølv ettersender den digitalt ved å logge inn på nav.no.
- Gå til sida for ettersending, og vel ettersend i post. Husk å notere den tilsette sitt fødsels- og personnummer når du hentar ut fyrsteside for innsending.
Viss du sender dokumentasjon på vegne av arbeidsgjevar, til dømes frå ei løningsavdeling, må du også notere organisasjonsnummer for kontakt. Det er fordi vi sender brev digitalt, og må knytte dei til organisasjonsnummer for å sende svar i Altinn.
Oppdatert 04.12.2025
Finn du ikkje svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnope. Mellom klokka 9 og 15 på kvardagar kan du be Frida om å få chatte med ein rettleiar.
Alltid ope