Rådgiveren kan for eksempel hjelpe deg med å

• finne ut hvordan du kan redusere utgiftene dine
• gjøre avtaler med dem du skylder penger til
• finne opplysninger om dine rettigheter og plikter
• kontakte namsmannen
• søke om gjeldsordning

Ta med dokumentasjon

Ta med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld. Det hjelper veilederen med å få oversikt slik at du kan få gode råd. Under finner du eksempler på aktuelle dokumenter du kan ta med.

Inntekter

• saldo på alle bankkontoer
• utbetalt lønn de siste 3 månedene
• utbetalinger fra Nav de siste 3 månedene
• penger i spareordninger, fond eller aksjer
• skattemelding de tre siste år
• dokumentasjon på bostøtte fra Husbanken eller kommunen

Utgifter

• kopi av husleiekontrakt eller dokumentasjon på boutgifter
• utgifter til forsikring
• utgifter til lege, tannlege og annen medisinsk behandling
• utgifter til barnehage, SFO eller annen barnepass
• avtale om barnebidrag

Gjeld

• opplysninger om lån, kredittgjeld og ubetalte regninger
• utskrift fra gjeldsregisteret
• utskrift fra inkassoregisteret
• andre brev og krav om innbetaling av gjeld

Hvis det har gått lang tid uten at du har betalt det du skylder, kan namsmannen sende brev om at de vil kreve inn pengene. Dette kalles begjæring om utlegg eller krav om tvangsinndrivelse. Hvis du har fått et slikt brev, bør du ta det med til møtet. Hvis du har fått innkalling til forliksrådet, tar du med det brevet også. 

Les mer om tvangsfullbyrdelse, utlegg og forliksrådet på politiet.no.

Hvis du ikke klarer å skaffe alt du trenger til møtet på Nav-kontoret, går det fint.

Du kan sjekke hvor mye forbruksgjeld du har hos Gjeldsregisteret, Norsk gjeldsinformasjon eller Experian. Vær oppmerksom på at det bare er kredittkort- og forbrukslån som vises i disse registrene.

Hvis du har regninger som har gått til inkasso, kan du logge inn hos inkassoselskapet du skylder penger til for å få oversikt. Du kan også logge deg inn hos Inkassoregisteret for å få oversikt over alle dine inkassosaker.

Hvis du ser at du ikke klarer å betale i tide, må du kontakte kreditorene dine. Kreditorene er de du skylder penger til. Forklar at du ønsker å betale, men at du ikke har mulighet akkurat nå. Forklar situasjonen du er i og prøv å få til en avtale.

Ta utgangspunkt i muligheten du har for å betale med de inntektene og utgiftene du har nå. Du kan bruke hjelpeskjemaet fordeling til kreditorene (filen lastes ned) til å foreslå en betalingsplan.

Det er lurt å ha kontakten med kreditor skriftlig, slik at du har oversikt over hva som blir avtalt. Derfor bør du be om en skriftlig bekreftelse på det dere ble enige om, hvis du ringer eller møter kreditor.

Forhandle renter og gebyrer ved å kontakte kreditor

I noen tilfeller kan kreditorer redusere rentene eller hovedkravet. Hvis en kreditor godtar å slette gjeld, vil det som regel være snakk om krav som har gått til inkasso, og som derfor har ekstra renter og gebyrer.

I noen tilfeller vil kreditorene godta en lavere engangsinnbetaling, en såkalt akkord. Det vil i praksis si at du kontakter kreditoren og tilbyr en engangsinnbetaling som er lavere enn det du skylder.

Hvis kreditoren godtar tilbudet ditt, vil resten av gjelden slettes når du har betalt engangssummen. Tenk på det som å prute på prisen, mot at du betaler alt med en gang.

Uenig i kravet til kreditoren?

Hvis du er helt eller delvis uenig i kravet, bør du sende en melding til kreditor.

Husk at hvis du har barn under 18 år, regnes de som umyndige og kan ikke bestille varer uten at du har skrevet under bestillingen. Verken bedriften eller inkassobyrået har rett til å kreve at du betaler slike pengekrav.

Kontakt kreditoren og send varer i retur. Hvis du er usikker på om inkassobyrået følger reglene, kan du kontakte Finansklagenemnda for råd og veiledning.

Hvis du har økonomiske utfordringer og har lån, kan du spørre om banken kan hjelpe deg. Les mer om hvilke løsninger bankene kan tilby på Finans Norge.

Du kan spørre banken om: 

• avdragsfrihet i en periode
• en midlertidig betalingsutsettelse
• en betalingsplan eller å forlenge nedbetalingsperioden
• mulighet for refinansiering

Refinansiering kan være aktuelt hvis du har flere smålån. Du kan be om refinansiering av lån med sikkerhet i bolig, hvis det er mulig. Da kan smålån inngå som en del av boliglånet ditt.

Hvis du har regninger som er sendt til inkasso, kan du kontakte inkassobyrået for å sjekke mulighetene dine.

Spør for eksempel om du kan få en nedbetalingsplan eller betalingsutsettelse. I noen tilfeller kan inkassobyrået redusere rentene eller hovedkravet.

Skatteetaten tilbyr tjenesten Skattehjelpen. De kan gi veiledning hvis du ikke klarer å betale det du skylder til Skatteetaten. Skattehjelpen kan også veilede deg med å få riktig skattetrekk dersom du har fått lavere inntekt.

Les mer om skattehjelpen på Skatteetaten.no.

Hvis du har lånt penger eller kjøpt en vare eller tjeneste, vil du først få en vanlig faktura. Hvis du ikke betaler innen fristen (forfallsdatoen), får du en påminnelse om manglende betaling (purring) eller et inkassovarsel.

Hvis du er uenig i fakturaen, bør du ta kontakt med kreditoren så fort som mulig. Kreditoren er den du skylder penger til. Forklar hvorfor du er uenig.

Du kan lese mer om klagerettighetene dine på Forbrukerrådet.

Hvis du ikke betaler første faktura innen fristen, kan kreditor sende en ny faktura som kalles en purring. Da må du ofte betale forsinkelsesrenter og et purregebyr.

Hvis du ikke betaler hele beløpet på første faktura eller purring innen fristen, kan du få et inkassovarsel. Betaler du deler av beløpet innen fristen, vil det resterende beløpet bli sendt til inkasso.

Et inkassovarsel må være skriftlig og skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Inkassovarselet kan inneholde gebyr og forsinkelsesrenter. Hvis du ikke betaler innen fristen, vil saken bli sendt til inkasso, og det blir normalt lagt på et ekstra purregebyr (inkassosalær).

Er du uenig i inkassokravet, er det viktig å sende en innsigelse til den som har sendt deg inkassovarselet innen fristen.

På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om inkasso og betalingsanmerkninger.

Hvis et pengekrav sendes til inkasso, får du et brev der du blir bedt om å betale. Dette kalles en betalingsoppfordring. En betalingsoppfordring er en bekreftelse på at saken er sendt til inkasso. Betalingsoppfordringen kan tidligst sendes 14 dager etter at du fikk inkassovarselet.

Du får en frist på minst 14 dager til å betale eller klage på pengekravet. Betalingsoppfordringen kan inneholde et ekstra gebyr inkassoselskapet krever og renter for forsinket betaling (inkassosalær og forsinkelsesrenter).

Du kan lese mer om klagerettighetene dine hos Forbrukerrådet.

Rettslig inndrivelse

Hvis du ikke har betalt etter at du fikk betalingsoppfordring, kan inkassoselskapet starte en rettslig inndrivelse. Det betyr at de sender saken din til namsmannen. Namsmannen kan trekke deg i lønn eller ta pant i eiendelene dine. Dette kalles rettslig inndrivelse.

Hvis du er uenig i pengekravet, kan du sende en skriftlig beskjed til inkassoselskapet om at du ønsker at saken din skal behandles i forliksrådet (politiet.no). Hvis du får en innkalling fra forliksrådet, må du møte opp og begrunne hvorfor du er uenig i pengekravet. Hvis du ikke møter opp, kan inkassoselskapet fortsette den rettslige inndrivelsen.

Betalingsanmerkning

Hvis inkassosaken din er sendt til rettslig inndrivelse, eller du ikke har betalt avdragene i avtalen om avdragsordning du har inngått med for eksempel et inkassobyrå, kan du få en betalingsanmerkning. En betalingsanmerkning er et varsel om at du ikke har betalt en forfalt faktura, til tross for at den du skylder penger forsøker å få inn pengene.

Anmerkningen blir registrert av kredittopplysningsbyråene etter at den er meldt inn fra inkassobyråer, namsmannen, forliksrådet, Statens Kartverk, Løsøreregistret eller Statens innkrevingssentral.

Det er vanlig at det blir gjort en kredittvurdering når du søker om lån, kredittkort, forsikring, eller abonnementer. Hvis du har en betalingsanmerkning, kan det føre til at du får avslag på søknaden din.

Du får varsel fra kredittopplysningsbyrået før de registrerer en betalingsanmerkning på deg. For å unngå betalingsanmerkningen, må du betale hele pengekravet innen 30 dager.

En betalingsanmerkning vil slettes når hele pengekravet er betalt, inkludert alle tilleggskostnader som renter og gebyrer, eller når det har gått 4 år.

Du kan lese mer om inkasso og betalingsanmerkninger (finansportalen.no).

Et budsjett er en oversikt over dine inntekter og utgifter. Når du skal lage et budsjett, er det viktig at det blir så realistisk som mulig. Finn frem fakturaer, kvitteringer og kontoutskrifter for å se hva du faktisk bruker penger på.

Last ned et enkelt skjema for budsjett (Excel)

Det kan være vanskelig å vite hvor mye du bør sette av til de forskjellige utgiftene dine. SIFOs referansebudsjett viser vanlige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger.

Se SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter (OsloMet)

Budsjett-app på mobil

Det finnes apper for smarttelefoner som gir deg mulighet til å sette opp et budsjett og følge med på det. Appene hjelper deg å planlegge kostnader og nedbetale gjeld med et mål om å fjerne de økonomiske bekymringene dine. Appene kan ha en funksjon som varsler deg hvis du bruker mer enn det som er satt av i budsjettet.

Er det mer du kan gjøre for å få kontroll på økonomien din?

• Sjekk skattetrekket ditt, det kan være satt for høyt.
• Unngå bruk av kredittkort.
• Unngå å ta opp forbrukslån.
• Har du ting som du egentlig ikke trenger og kan selge?
• Har du mulighet for å leie ut deler av boligen din?
• Har du mulighet for å jobbe ekstra?
• Har du rett på bostøtte fra Husbanken? Hvis du har lav inntekt og høye boutgifter, kan bostøtte være aktuelt. På husbanken.no kan du sjekke om du har rett på bostøtte, og beregne hvor mye du kan få. Studenter som har fått avslag på utdanningsstøtte fra Lånekassen, kan søke om bostøtte. Les mer om bostøtte til studenter på husbanken.no.

Hvis du er mer enn 50 prosent ufør og har lav inntekt, kan du få slettet hele eller deler av studiegjelden din. Se mer informasjon om gjeld og betaling ved uførhet hos Lånekassen.

Hvis du er i en situasjon som gjør at du har lav inntekt, kan du søke om sletting av renter i inntil 3 år tilbake i tid hos Lånekassen. Det kan for eksempel gjelde deg som er syk eller arbeidsledig. Se informasjon om sletting av renter på studiegjeld hos Lånekassen.

Hvis du skylder skatt som du over flere år ikke har klart å betale, kan du søke om å få slettet hele eller deler av skattegjelden din. Det kalles ettergivelse av skatt. Les om ettergivelse av skatt på Skatteetaten.no. Skattehjelpen i Skatteetaten kan veilede deg som er i en vanskelig livssituasjon.

Statens innkrevingssentral krever inn ubetalt gjeld på vegne av en kreditor som du skylder penger til. Hvis du er varig ute av stand til å betale gjeld til Statens innkrevingssentral, kan du søke om å få slettet gjelden.

Du kan sende søknad om sletting av gjeld til Statens innkrevingssentral. Statens innkrevingssentral videresender saken til riktig kreditor hvis de ikke har fullmakt til å behandle den.

Hvis du har lån som er gitt etter lov om sosiale tjenester (såkalt sosiallån) og din økonomiske situasjon har endret seg slik at du ikke er i stand til å betale lånet tilbake, kan du søke om å få endret lånevilkårene eller få omgjort lånet til bidrag, helt eller delvis. Du kan søke Nav om dette selv om klagefristen på vedtaket har gått ut.

Hvis du mener at barnebidraget er fastsatt for høyt, kan du søke om å få fastsatt barnebidraget på nytt eller gjøre en privat avtale med bidragsmottakeren. Som forelder har du en plikt til å forsørge barna dine. Derfor er det kun i unntakstilfeller at det vil være mulig å redusere eller slette bidragsgjeld.

Les mer om tilbakebetaling og sletting av bidragsgjeld

Hvis du har spilt pengespill ved å belaste kredittkortet ditt direkte, kan du undersøke om du har plikt til å betale tilbake denne gjelden. Les mer om gjeld som skyldes problemer med spill eller gambling.

Står du i fare for å få problemer med å betale gjeld, skal bankene fraråde deg fra å ta opp nye lån. Dette gjelder alle typer lån som banken tilbyr. Hvis banken ikke har gjort det, kan du ta kontakt med banken og kreve at lånet blir redusert eller slettet.

Be samtidig om en tilbakemelding på hvordan de vurderte din økonomiske situasjon da du fikk innvilget lånet. Hvis banken ikke er enig med deg, kan du klage til Finansklagenemnda. De kan gjøre en ny vurdering av saken din og avgjøre om gjelden din skal reduseres eller slettes. 

Barn under 18 år kan ikke ta opp lån eller bestille varer og tjenester uten at en foresatt har skrevet under bestillingen. Kreditoren har ikke lov til å kreve inn en slik betaling fra barnet.

Kontakt kreditoren og send bestilte varer i retur. Hvis du er usikker på om inkassobyrå følger reglene, kan du kontakte Finansklagenemnda for råd og veiledning.

Identitetstyveri kan være når noen har misbrukt din identitet til å kjøpe varer, åpne bankkonto, tegne abonnement eller å søke om lån eller kredittkort. Du bør ta kontakt med banken eller kreditoren med en gang for å bestride kravet. Du kan lese mer om identitetstyveri og hva du bør gjøre hos Politiet og Datatilsynet.

Gjeldsordning kan være aktuelt uansett hva som er årsaken til gjeldsproblemene. Det er ikke noen krav til størrelsen på gjelden eller hvor mye du tjener.

Loven åpner opp for at man kan søke om gjeldsordning mer enn en gang.

Følg budsjettet fra namsmannen

Namsmannen vil lage et budsjett du skal følge i tiden du har gjeldsordning. Budsjettet er basert på opplysninger du gir om økonomien din og inneholder rimelige levekostnader for deg og husstanden din. Hvis inntekten din er høyere enn utgiftene i budsjettet, skal overskuddet betales til kreditorene.

I perioden du har offentlig gjeldsordning har du også automatisk en betalingsanmerkning. Det kan føre til at du vil få avslag på søknad om boliglån, kreditt, og tegning av forsikring eller abonnement.​

Les også om gjeldsordning på Politiets nettside.

Står du i fare for å få problemer med å betale gjeld, skal bankene fraråde deg fra å ta opp nye lån. Hvis banken ikke har gjort det, kan du kreve at lånet blir redusert eller slettet.

Ta kontakt med banken din og be om en tilbakemelding på hvordan de vurderte din økonomiske situasjon da du fikk innvilget lånet. Hvis banken ikke er enig med deg, kan du klage til Finansklagenemnda. De kan gjøre en ny vurdering av saken din, og avgjøre om gjelden din skal reduseres eller slettes. 

Er du usikker på om du klarer å holde deg borte fra spilling, kan du legge inn en frivillig kredittsperre.

En kredittsperre gjør at det ikke er mulig å gjøre en kredittvurdering av deg. Det kan igjen føre til at du ikke kan ta opp nye lån eller starte abonnementer. Hos Finansnorge kan du lese om frivillig kredittsperre og hvordan du går frem (finansnorge.no).

Hvis du har brukt kredittkort til å betale spillselskaper, kan du undersøke om du har plikt til å betale tilbake denne gjelden. Hvis den som har gitt deg kreditt var kjent med at du tok opp lån gjennom kredittkort, og brukte dette direkte på pengespill, har du ikke plikt til å betale tilbake gjeld.

De fleste kredittkort er sperret mot betaling til spillselskaper. Derfor bruker enkelte spillselskaper tredjepart-betaling og e-lommebøker, som gjør det vanskelig for banken å stanse betalingen. Selv om betalingene har gått igjennom en tredjepart, kan det være at du ikke er pliktig å betale gjelden.

Skriv til banken som har gitt deg lånet. Be om en tilbakemelding på hvordan de vurderte situasjonen din da du fikk lånet. Skriv samtidig en begrunnelse på hvorfor du mener at banken burde vært klar over at pengene gikk til spill, og be om at lånet slettes.

Hvis banken avslår kravet, kan du klage saken til Finansklagenemnda. Legg ved den skriftlige dialogen du har hatt med banken når du kontakter Finansklagenemnda, og be om en ny vurdering av saken. Det er gratis å klage til Finansklagenemnda, og du trenger ikke bruke advokat. Les om saksgangen på finansklagenemnda.no.