Du må sende inn meldekort hver 14. dag.

Logg inn på Min side for å se

• når du skal sende neste meldekort
• hvilken periode meldekortet gjelder for

Et meldekort gjelder for en periode på 14 dager, og du bør sende det inn så snart perioden er over. Da får du dagpengene dine raskere, og unngår trekk fordi du har sendt inn meldekortet for sent.

Siste frist for å unngå trekk i pengestøtten

Siste frist for å sende inn meldekortet er kl. 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over.

Send meldekort mens du venter på svar

Husk at du også må sende meldekort i perioden fra du søker til du får svar på søknaden din.

Hvis du sender meldekortet etter fristen, får du trekk på utbetalingen for neste meldekort.

Hvis du får problemer med å sende oss meldekortet i tide, må du kontakte oss så tidlig som mulig.

Hvor mye blir du trukket?

Hvor mye du blir trukket avhenger av hvor mange dager for sent meldekortet ble sendt.

Du blir trukket for antall dager fra første mandag etter at meldeperioden er over, til dagen du sendte inn meldekortet. Sender du meldekortet én dag etter siste frist, får du derfor trekk for 6 ukedager.

Pass på at du ikke mister dagpengene dine

Har det gått mer enn 20 dager siden siste gang du sendte et meldekort, blir du tatt ut av arbeidssøkerregisteret hos Nav. Når du er ute av arbeidssøkerregisteret stopper vi pengestøtten din, og du vil ikke lenger motta hjelp eller oppfølging.

Hvis du fortsatt ønsker å motta dagpenger eller få oppfølging fra Nav, må du registrere deg på nytt og sende en ny søknad så raskt som mulig.

Pengene blir utbetalt cirka 2–3 virkedager etter at vi har mottatt meldekortet.

Logg inn på Dine utbetalinger for å se oversikt over alle utbetalingene dine.

Hvis du tror du har fått for mye eller for lite utbetalt, er det viktig at du melder fra til oss så fort som mulig.

Vi beregner utbetalingen ut fra hva du har ført på meldekortet. Hvor mye du får utbetalt avhenger blant annet av

• Hvor mange timer du har ført på meldekortet eller fått lønn for
• om du har hatt fravær, ferie eller utenlandsopphold
• om du har sendt inn tidligere meldekort for sent
• om dagpenge-vedtaket ditt går ut i løpet av perioden
• skattetrekk og eventuelle andre trekk

Har du fått feil beløp utbetalt fordi du har fylt ut meldekortet feil, må du rette feilen på tidligere meldekort og sende det inn på nytt.

Hvis du har fått trekk du ikke forstår eller mener er feil, bør du kontakte oss.

Hva skjer om du har fått utbetalt feil beløp?

Hvis du har fått utbetalt feil beløp, vil vi enten etterbetale det vi skylder deg eller kreve tilbake det du har fått for mye.

Hvis du har fylt ut meldekortet feil, må du rette feilen og sende meldekortet på nytt så fort som mulig.

Slik retter du feil:

1. Logg inn i oversikten over tidligere meldekort.
2. Velg meldekortet du skal rette feil i.
3. Rett feilen og send inn meldekortet på nytt.

Hvis du ikke har mulighet til å rette feil i meldekortet elektronisk, må du kontakte oss for å få hjelp.

Hva gjør Nav når jeg retter feil på tidligere meldekort?

Når du retter feil på tidligere innsendte meldekort, vil vi vurdere om du har fått for lite eller for mye utbetalt.

Hvis du har fått utbetalt feil beløp vil vi enten etterbetale det vi skylder deg, eller vi kan kreve tilbake det du har fått for mye.

Hvor lang tid det tar før vi får behandlet saken varierer, og vi kontakter deg hvis vi trenger mer informasjon.

Hvis du mener du har fått for lite utbetalt eller trekk som er feil, bør du kontakte oss så vi kan sjekke saken din.

Hvis du mener vi har gjort en feil, kan du også sende oss en klage.

Slik klager du:

1. Fyll ut skjemaet: Klage på vedtak – dagpenger.
2. Oppgi at det gjelder meldekort i begrunnelsen.

Her finner du mer informasjon om klagerettighetene dine.

Med "arbeid" mener vi aktiviteter som vanligvis er betalt.

For eksempel regnes dette som arbeid:

• arbeid i vanlige arbeidsforhold (som lønnstaker)
• arbeid i eget foretak (Både ENK, ANS, AS, NUF eller noe annet)
• gratisarbeid for andre som vanligvis er betalt
• timer du får betalt for, også når du ikke jobber alle timene (for eksempel ved akkordarbeid)
• provisjonssalg, telefonsalg og liknende
• frilansarbeid
• lønnede verv

Hvis du har betalt lunsjpause, skal lunsjpausen føres på meldekortet.

Hvis du ikke har betalt lunsjpause, skal du ikke føre lunsjpausen på meldekortet.

Hvis du jobber i en fast prosentandel skal den omregnes til timer. 100 prosent stilling utgjør som hovedregel 37,5 timer.

Særregel om 50 prosent stilling: en 50 prosent stilling utgjør 18,5 timer den ene uken og 19 timer den andre uken (fordi det ikke er mulig å føre 18,75 timer på meldekortet)

Hvis du arbeider skift eller turnus, skal du føre opp gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, regnet som et gjennomsnitt av hele skift/turnusperioden.

Hvis du jobber ekstra i tillegg til turnusen fører du disse timene på meldekortet den uka du jobber ekstra.

Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid finner du ved å dele antall arbeidstimer totalt i turnusperioden på antall uker i turnusperioden.

Den ukentlige arbeidstiden i din turnus kan beregnes som en prosentstilling hvis stillingen din er i prosent.

For eksempel: En 50 prosent stilling beregnes til 18,75 timer i uken, uansett om fulltid avviker fra 37,5 timer i uken.

Hvis du har en jobb som inneholder vaktordninger skal du føre meldekortet slik

1) Hvis du i jobben din har bakvakt, så skal du føre opp 1/7 av tiden som bakvakten utgjør.

2) Hvis du i jobben din har hvilende vakt så skal alle timer føres på meldekort.

Avspasering føres som om du var på jobb.

Hvis du er lærer i fast prosentstilling skal du føre opp tiden du blir lønnet for, både undervisningstiden og tiden du bruker til for- og etterarbeid. 100 prosent tilsvarer 37,5 timer i uka.

Jobber du timebasert må du føre opp alle timene du du får lønn for, både undervisningstiden og tiden du bruker til for- og etterarbeid.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende, Så skal alle timene du jobber til sammen føres på meldekortet. Du skal føre timer selv om du tar ut lite eller ingen lønn, om du tar ut lønn på et senere tidspunkt, eller om bedriften går med underskudd.

Hvis du både driver egen bedrift og har en annen jobb, så skal alle timer føres på meldekortet.

Hvis du får lønn for flere timer enn du faktisk har jobbet, skal du føre på alle timene du får lønn for. 

Hvis du er usikker på hvor mange timer du skal føre på meldekortet, kan du ta kontakt med Nav.

Hvis du er gårdbruker, skal du føre et forhåndsberegnet antall arbeidstimer på meldekortet.

Ta kontakt med Nav om hvor mange timer du skal føre på meldekortet.

Hvis du er offshorearbeider eller rotasjonsarbeider:

1. Ta kontakt med Nav på telefon 55 55 33 33 eller logg inn på nav.no, og meld fra med en gang du vet at du skal ut på jobb slik at dagpengene dine kan stanses fra første dag med lønn/arbeid.
2. Send meldekort både når du jobber og når du ikke jobber. Du fører 7,5 timer fra mandag til fredag i oppholdsperioden og i påfølgende opparbeidede friperiode.
3. Søk om dagpenger på nytt etter endt offshorearbeid eller rotasjonsarbeid, men ikke tidligere enn 14 dager før endt friperiode. Du må legge ved dokumentasjon fra arbeidsgiveren din på den perioden du har vært i arbeid/oppdrag, samt start- og sluttdato for opparbeidet fritid/avspasering.

Vi stopper dagpengene dine fordi du ikke skal få mindre utbetalt i starten eller slutten av en arbeidsperiode- og/eller opptjent friperiode. 

Hvis du jobber på båt er det vanlig at du har en avspaseringsperiode etter at du har gått i land. Du får betalt lønn i avspaseringsperioden, og du må derfor føre timer på meldekortet.

På meldekortet skal du føre 7,5 t hver dag du er ute på båten og 7,5 timer hver virkedag i avspaseringsperioden.

Hvis du er fosterforelder skal du ikke føre opp timer som fosterforelder på meldekortet.

Fosterhjemsgodtgjørelse regnes ikke som lønn.

Hvis du er fosterforelder i et forsterket fosterhjem, må du gi beskjed til Nav om dette. Da regnes du ikke som reell arbeidssøker.

Hvis du er drosjesjåfør skal du føre opp hele vakten din på meldekortet.

Hvis du er drosjesjåfør med unntak fra å være tilknyttet en drosjesentral, og har drosjen parkert ved boligen din, skal 1/7 av den tiden bilen er disponibel føres opp på meldekortet

Hvis du kjører mer enn 1/7 av tiden drosjen er disponibel, skal kun timene du kjørte føres på meldekortet. 

Eksempel 1:

Du har drosjen stående hjemme i 24 timer og kjører 2,5 timer i løpet av denne tida.

- Før opp 3,5 timer på meldekortet. Dette tilsvarer 1/7 av 24 timer.

Eksempel 2:

Du har drosjen stående hjemme i 24 timer og kjører 5 timer i løpet av denne tida.

- Før opp 5 timer på meldekortet. Fordi 5 kjørte timer er mer enn 1/7 av tiden drosjen er disponibel. 

Hvis du jobber med kunstnerisk arbeid skal du føre opp alle timene du jobber på meldekortet. Dette inkluderer forberedelser eller øvinger til utstillinger eller konserter.

Hvis du får arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, skal du føre opp 50 prosent stilling på meldekortet for den perioden du mottar stipendet. Før opp 18,5 timer arbeid på den ene uken i meldekortet, og 19 timer på den andre uken. Du skal også føre opp alt arbeid i den kunstneriske virksomheten som overstiger 18,5 timer og 19 timer, og annet arbeid som stipendet ikke er ment å dekke.

Når du reiser og har opphold i forbindelse med konserter, utstillinger og lignende skal du føre opp tid borte fra hjemmet med inntil 7,5 timer pr. døgn.

Hvis du er idrettsutøver med kontrakt skal alle timer som er avtalt i kontrakten føres opp. Det vil si timer du bruker på reise og opphold borte fra hjemmet, og timer til trening og kamper. Du skal føre timene uavhengig av om aktivitetene finner sted på hverdager eller i helger.

Hvis du blir sykemeldt må du gi beskjed til Nav.

Hvis du er sykemeldt 50 prosent eller mindre, skal du svare nei på spørsmålet om sykdom på meldekortet. Får du sykepenger, får du mindre utbetalt i dagpenger.

Hvis du er mer enn 50 prosent sykemeldt må du føre sykdom på meldekortet. Da har du som hovedregel ikke rett til dagpenger, men du kan få sykepenger.

Det er enkelte former for arbeid du ikke skal føre på meldekortet.

For eksempel:

• Hobbypreget arbeid, sosiale tjenester og besøkstjenester for funksjonshemmede og eldre.
• Frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag og liknende, for arbeid som normalt utføres av medlemmer og frivillige uten godtgjørelse.

Hvis du er 100 prosent permittert skal du ikke føre timer på meldekortet de dagene du får lønn fra arbeidsgiveren din i arbeidsgivers lønnspliktperiode.

Hvis du er delvis permittert, skal du føre de timene du faktisk jobber.

Mottar du allerede dagpenger når du blir permittert, skal du føre timer for de dagene du får lønn av arbeidsgiveren din. 

Du skal føre alle timene du jobber når du er permittert. 

Eksempel: Hvis du er 60 % permittert fra en 100 % stilling, skal du oppgi timer som utgjør 40% stilling på hvert meldekort. Jobber du mer enn 40 %, må de ekstra timene legges til og oppgis på meldekortet i tillegg. Timene må fordeles jevnt på de 14 dagene et meldekort varer.

Naturalytelser er goder som du mottar fra arbeidsgiveren din, som for eksempel telefon, abonnement eller bil.

Antall timer som naturalytelsene utgjør skal føres som timer med arbeid på meldekortene.

For arbeidsledige: Hvis du er delvis arbeidsledig skal du ikke føre naturalytelser på meldekortet. 

For permitterte: Hvis du har hatt naturalytelser i mindre enn tre måneder før du ble permittert, regnes summen av disse godene som timelønn.

Hvis du har fått vedtak fra Nav om at du kan beholde dagpenger mens du etablerer egen bedrift, skal du ikke føre på de timene du jobber i bedriften din på meldekortet.

Hvis du ikke har fått vedtak fra Nav om at du kan beholde dagpenger mens du etablerer egen bedrift, skal du føre på alle timer du jobber på meldekortet. Dette gjelder selv om du ikke tar ut lønn eller om bedriften din går med underskudd.

Hvis du får pleiepenger på mer enn 50 prosent har du ikke rett til dagpenger.

Hvis du får pleiepenger på 50 prosent eller mindre skal pleiepengene samordnes med dagpenger. Du skal gi beskjed til Nav fordi da kan vi vurdere om du har rett til dagpenger samtidig.

Hvis du mottar omsorgsstønad som er pensjonsgivende inntekt skal timene føres som arbeid på meldekortet.

Hvis arbeidsomfanget ditt er oppgitt som timer skal disse føres på meldekortet.

Hvis arbeidsomfanget ditt ikke er oppgitt i timer, så beregnes timetallet ditt ved å dele omsorgsstønaden med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen.

Du skal ikke føre opp rene inntekter fra formue på meldekortet, det samme gjelder enkelte skattefrie inntekter.

For eksempel:

• Utleie av fast eiendom utenfor virksomheten.
• Renter, aksjeutbytte og annen avkastning av penger og verdipapirer utenfor virksomheten.
• Skattefri oppussing av egen bolig eller fritidsbolig.

Hvis du får dagpenger og skal delta på heimevernsøvelse, så skal du svare Ja under spørsmålet «Har du vært i arbeid de siste 14 dagene?“. Fyll deretter inn at du har jobbet 7,5 timer hver dag du har vært på øvelsen.

Hvis du er tatt ut i streik fra din deltidsstilling, skal du fylle ut meldekortet som om du var på jobb som vanlig. Dette gjør du uavhengig av om du får streikebidrag fra fagorganisasjonen din eller ikke. 

Er du tilkallingsvikar, skal du føre avtalte timer med arbeid på meldekortet. 

Hvis du er meddommer trenger du ikke føre timer på meldekortet i periodene du er i retten