Sykefraværet økte i 3. kvartal, størst økning i psykiske lidelser

Det legemeldte, sesongjusterte sykefraværet i 3. kvartal var på 5,6 prosent og er uendret siden forrige kvartal, mens det egenmeldte sykefraværet var på 1,1 prosent (+ 10,1 %).

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet økte fra 4,6 prosent i 3. kvartal 2022 til 4,8 prosent i 3. kvartal 2023.

Sykefraværet for menn var på 3,7 prosent (+ 4,0 %). Kvinners sykefravær var på 6,1 prosent (+ 4,9 %).

Størst økning i sykefravær med psykiske lidelser

Diagnosegruppen psykiske lidelser økte mest (+16,4 %), etterfulgt av sykdommer i nervesystemet (+7,9 %) og allment og uspesifisert (+ 7,4 %).

Sykefravær på grunn av psykiske lidelser utgjorde over 1,8 millioner tapte dagsverk i 3. kvartal. Det utgjør 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet. Det er samme andel som vi så i 2. kvartal.

– Sykefraværet har økt mest i aldersgruppen 30–34 år, og mesteparten av økningen gjelder sykefravær med psykiske lidelser. Dette stemmer overens med flere norske undersøkelser, som viser at det generelt er en økning i andelen unge voksne som rapporterer om psykiske plager, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Det er muskel- og skjelettlidelser (34,5 %) og psykiske lidelser (25,2 %) som forårsaker den største andelen tapte dagsverk. Muskel- og skjelettlidelser hadde en økning i tapte dagsverk (+6,5 %).

Økning i mulige langtidsvirkninger av korona – kraftig nedgang i luftveissykdommer

Sykefravær i diagnosegruppen allment og uspesifisert har også økt (+ 7,4 %), her utgjør diagnosen slapphet/tretthet nesten 60 prosent av alle de tapte dagsverkene.

Det er en økning i antall tapte dagsverk på 12 prosent fra samme kvartal i fjor, og er nesten en dobling (+97 %) sammenlignet med 3. kvartal 2019.

– Vi ser fortsatt en økning i diagnoser som kan være ettervirkninger av korona. Disse diagnosene har ofte lang varighet og kan dermed påvirke sykefraværet i lang tid, sier Holte.  

Tapte dagsverk på grunn av sykdommer i luftveiene hadde en stor nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor (-39 %). For påvist covid-19 alene var det en nedgang på 78 prosent.

Stor økning innen overnatting og serveringsvirksomhet

Sykefraværet økte i de fleste næringene. Økningen var størst innen overnatting og serveringsvirksomhet (+ 17,6 %), som hadde et sykefravær på 4,8 prosent. I denne næringen hadde diagnosegruppen psykiske lidelser den størst økningen i tapte dagsverk (+ 34,7 %), etterfulgt av hjerte og karsykdommer (+ 23,3 %). Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet (6,8 %), men har ikke hatt spesielt stor økning i forhold til samme kvartal året før (+ 2,7 %).

Økning i alle fylker

Sykefraværet økte i alle fylker og var høyest i Nordland og Troms og Finnmark med henholdsvis 5,5 prosent og 5,3 prosent. Oslo hadde det laveste sykefraværet på 4,1 prosent, men hadde likevel størst økning dette kvartalet.

Se sykefraværsstatistikken for 3. kvartal 2023

For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.