Publisert 7. september 2023
Det sesongjusterte sykefraværet økte fra 6,5 prosent i 1. kvartal 2023 til 6,6 prosent i 2. kvartal. Det er en økning på 1,5 prosent.
Det legemeldte, sesongjusterte sykefraværet i 2. kvartal var på 5,5 prosent (+1,1 %), og det egenmeldte sykefraværet var på 1 prosent (+3,6 %).
Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.
Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,2 prosent i 2. kvartal 2022 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2023. Det er en økning på 4,7 prosent. Sykefraværet for menn var på 4 prosent (+4,8 %). Kvinners sykefravær var på 7,1 prosent (+4,5 %).
Økning i mange diagnosegrupper
Psykiske lidelser økte mest (+15,1 %), etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene (+9,1 %). Det er fortsatt muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som forårsaker den største andelen tapte dagsverk. Muskel- og skjelettlidelser hadde også en økning i tapte dagsverk (+7,5 %).
– Sykefravær på grunn av psykiske lidelser utgjorde nesten 1,9 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal. Det utgjør 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet. De siste årene har denne diagnosegruppen hatt en jevn økning. Dette er viktig kunnskap for alle som følger opp sykmeldte og de som har ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Langtidsvirkninger av korona
I diagnosegruppen allment og uspesifisert (+8,7 %) utgjør diagnosen slapphet/tretthet 60 prosent av alle de tapte dagsverkene. Det er en økning i antall tapte dagsverk på 13,3 prosent fra samme kvartal i fjor.
– Nå ser vi trolig langtidsvirkninger av pandemien. Til tross for at det har vært en markant nedgang i påvist korona, er det en stor økning i diagnoser som er vanligst for personer som først har vært sykmeldt med korona. Disse diagnosene kan ha lang varighet, sier Holte.
Tapte dagsverk tilknyttet sykdommer i luftveiene hadde en stor nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor (-41,4 %). For påvist covid-19 alene var det en nedgang på 79 prosent.
Se analysen om sykefravær etter covid-19
Kraftig økning innen overnatting og serveringsvirksomhet
Sykefraværet økte i de fleste næringene. Økningen var størst innen overnatting og serveringsvirksomhet (+20,3 %), som hadde et sykefravær på 5,2 prosent. I denne næringen hadde diagnosegruppen psykiske lidelser den størst økningen i tapte dagsverk (+38,9 %), etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene (+25,3 %) og diagnosegruppen allment og uspesifisert (+7,0 %)
Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet (8,1 %), men har kun hatt en liten økning i forhold til samme kvartal året før (+ 1,9 %).
Størst økning i sykefraværet blant 30-åringene
30–34 åringene hadde den største økningen (+9 %). I denne aldersgruppen økte diagnosegruppen psykiske lidelser mest (+20,6 %), etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene (+15,3 %) og diagnosegruppen allment og uspesifisert (9,0 %)
Sykefraværet øker med alder, inntil et visst punkt. 60–64 åringene hadde det høyeste (6,7 %) i 2. kvartal, men hadde en liten nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor (-0,7 %). Aldersgruppen 65–69 hadde et sykefravær på 5,6 prosent.
Størst økning i Trøndelag
Nordland og Troms og Finnmark har det høyeste sykefraværet (6,3 %). Oslo har det laveste sykefraværet (4,5 %), men hadde den nest største økningen (+ 6,5 %) dette kvartalet. Trøndelag hadde den største økningen (+ 7,5 %), og har et sykefravær på 5,7 prosent.
Se sykefraværsstatistikken for 2. kvartal 2023
For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.