Det totale sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) hadde en svak nedgang fra 6,6 prosent i 2. kvartal til 6,5 prosent i 3. kvartal 2025.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet var på 5,5 prosent i 3. kvartal 2025. Det egenmeldte sykefraværet holdt seg stabilt på 1 prosent i samme periode.

– Sykefraværet økte svært raskt under og etter pandemien, og det tar tid å få det ned igjen. Det er fremdeles høyt, men det har gått nedover så langt i år, og det er positivt. Nå gjelder det å fortsette det gode arbeidet, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli.

Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er ikke sesongjustert. Kvartalstallene sammenlignes med samme kvartal året før.

Legemeldt sykefravær er betydelig lavere enn i fjor

Det legemeldte (ikke-sesongjusterte) sykefraværet var på 4,8 prosent i 3. kvartal 2025. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før, som er en betydelig nedgang.

Sykefraværet gikk ned for begge kjønn og i alle aldersgrupper i 3. kvartal. Det falt mest for kvinner. Sykefraværet for menn var på 3,7 prosent, mens kvinners sykefravær var på 6,1 prosent.

Totalt gikk over 7,5 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 3. kvartal 2025. Samlet for årets tre første kvartaler, var sykefraværet lavere enn i samme periode i 2024.

– En million færre dagsverk gikk tapt til legemeldt sykefravær i årets tre første kvartaler, sammenliknet med tilsvarende periode i 2024. Tallene bekrefter de positive tegnene vi så i begynnelsen av året, da sykefravær med spesielt psykiske lidelser begynte å avta, sier Bergli.

Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent (ikke sesongjustert). 3. kvartal 2008-2025. 

Nedgang i sykefravær med luftveissykdommer og psykiske lidelser

Det legemeldte sykefraværet gikk ned i alle diagnosegrupper med unntak av svangerskapssykdommer. Størst var nedgangen for sykdommer i luftveiene. Noe av denne nedgangen kan forklares av et noe uvanlig høyt sykefravær med luftveissykdommer i samme periode i fjor.  

Det var også et betydelig fall i sykefraværet for diagnosegruppene allment og uspesifisert, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Nedgangen i tapte dagsverk i disse store diagnosegruppene har stor betydning for det totale sykefraværet.

124 500 færre arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 3. kvartal 2025, sammenliknet med tilsvarende kvartal i 2024.

– Det var færre sykmeldte med psykiske lidelser nå enn for et år siden, og flere av sykefraværene var graderte. Økt bruk av gradering tyder på at stadig flere sykmeldte med psykiske utfordringer også er noe i jobb. Det vet vi at er viktig for å hindre langvarig frafall, sier Bergli.

39 prosent av sykefraværene med psykiske lidelser var gradert, mens det for alle sykefravær totalt sett var 25 prosent av fraværene som var gradert.

Diagnosegruppen psykiske lidelser utgjorde likevel over 1,9 millioner tapte dagsverk, noe som tilsvarer 26 prosent av sykefraværsdagene. Sykefraværene med psykiske lidelser som ble avsluttet i 3. kvartal 2025, hadde i gjennomsnitt vart i 77 dager.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 3. kvartal 2010-2025

Nedgang i diagnosene som hadde stor økning under pandemien

Det er særlig diagnosene som har hatt en kraftig økning de siste årene, som nå avtar (figur 4). Innenfor psykiske lidelser gjelder dette spesielt «psykiske symptomer og plager», som inkluderer stress og utbrenthet. Samtidig har sykefravær med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» fortsatt å øke. Depresjonsdiagnosene har samlet hatt en betydelig nedgang, spesielt diagnosen depressiv lidelse.

Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, steg kraftig under og etter pandemien.  I 4. kvartal 2024 var det for første gang siden pandemien en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen, og nedgangen fortsatte i de tre første kvartalene av 2025. Nivået er fortsatt betydelig høyere enn før pandemien (figur 4).

Sykefravær med slapphet/tretthet utgjorde 4,2 prosent av det totale sykefraværet i 3. kvartal 2025, som tilsvarer 317 879 tapte dagsverk. En reduksjon i denne diagnosen får dermed betydning for det totale sykefraværet.  

I 3. kvartal 2025 var det 16 509 personer som var sykemeldt én eller flere dager med denne diagnosen.  

Figur 3. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Utvalgte enkeltdiagnoser. 3. kvartal 2015-2025

Høyt sykefravær, men stor nedgang innen helse- og sosialtjenester

Helse- og sosialtjenester er næringen med høyest sykefravær, og i 3. kvartal 2025 var sykefraværet på 6,9 prosent. Mange jobber innen helse- og sosialtjenester, og en nedgang i denne næringen har derfor stor betydning for det totale sykefraværet.

115 354 færre dagsverk gikk tapt til sykefravær i denne næringen i 3. kvartal 2025, sammenliknet med samme kvartal i 2024. Dette tilsvarer nesten en fjerdedel av nedgangen i sykefraværet.

– Vi vet at mange jobber veldig godt med gode tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet for tiden. Det er veldig bra, sier Bergli.

Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her.

Egenmeldt sykefravær og sesongjusterte tall hos SSB her.

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.