– Det er gledelig å se en nedgang i sykefraværet, etter flere år med sterk vekst. I 2024 hadde vi det høyeste sykefraværet på 15 år, men det snudde i 2025. Nå må vi fortsette med det gode arbeidet, slik at flere får muligheten til å bidra i arbeidslivet med det de kan, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.

Det legemeldte sykefraværet falt fra 5,8 prosent i 2024 til 5,5 prosent i 2025, mens det egenmeldte holdt seg på 1 prosent.

– Nedgangen skjedde hovedsakelig i de tre første kvartalene av året, før det stabiliserte seg på slutten. Det har vært nedgang blant alle aldersgrupper og diagnoser, og særlig for diagnosene som økte mest under og etter pandemien, som psykiske plager, sier Bergli.

SSB og Nav samarbeider om å lage sykefraværsstatistikk. SSB publiserer egenmeldt sykefravær og sesongjusterte kvartalstall (ssb.no).

Figur 1. Totalt sykefravær per år 2002-2025. Egenmeldt og legemeldt sykefravær.

Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet.

Over 1 million færre tapte dagsverk til legemeldt fravær

I 2025 gikk det legemeldte sykefraværet for menn ned fra 4,3 prosent til 4,1 prosent, mens kvinners sykefravær falt fra 7,5 prosent til 7,2 prosent.

Totalt gikk 32,7 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 2025. Det er 1,1 millioner færre dagsverk enn i 2024.  

– Dette er en betydelig reduksjon. Det legemeldte fraværet var i 2025 lavere enn de to foregående årene, men fremdeles høyere enn i årene før pandemien. Det betyr at vi er på rett vei, men vi har mer å gå på for å redusere sykefraværet ytterligere, sier Bergli.  

Nedgang for luftveissykdommer og tretthet/slapphet

Under pandemien økte sykefravær med sykdommer i luftveiene og påvist covid-19 kraftig. Toppen var i 2022, og sykefravær med luftveissykdommer falt kraftig i 2023. Nedgangen fortsatte i et saktere tempo i de to årene etter. I 2025 var sykefravær med sykdommer i luftveiene fortsatt noe høyere enn like før pandemien.

Sykefravær med influensa økte kraftig fra 2024 til 2025, men det var en tilsvarende reduksjon i sykefravær med påvist covid-19, samt reduksjon i andre luftveisinfeksjoner.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager etter diagnosegrupper. 2010-2025

Sykefravær med diagnosen «slapphet/ tretthet» utgjorde 1,4 millioner tapte dagsverk i 2025. Det er over 4 prosent av de tapte dagsverkene totalt. Diagnosen brukes blant annet om ettervirkninger av covid-19.

Sykefravær med denne diagnosen ble doblet fra 2019 til 2023, holdt seg tilnærmet stabilt fra 2023 til 2024, og falt til slutt i 2025 (figur 3).

Nedgang i psykiske lidelser

Sykefravær med psykiske lidelser økte betydelig fra 2019, og hadde en spesielt kraftig vekst fra 2022 til 2024. I 2025 snudde det, og det var en betydelig nedgang de tre første kvartalene av 2025. I 4. kvartal holdt det seg stabilt fra samme kvartal året før.

Sykefravær med psykiske lidelser utgjorde 26 prosent av sykefraværet i 2025, tilsvarende nesten 8,5 millioner tapte dagsverk. Det er likevel nesten 400 000 færre tapte dagsverk sammenliknet med 2024.

Sykefraværene med psykiske lidelser som ble avsluttet i 2025 hadde en gjennomsnittlig varighet på 76 dager. Det er samme varighet som året før. Det var 4 800 færre personer som var sykmeldt med psykiske lidelser i løpet av 2025 enn i 2024.

40 prosent av alle sykefravær med psykiske lidelser i 2025 var gradert. Dette inkluderer også kortvarige sykefravær, som ofte ikke er graderte. Andelen har holdt seg tilnærmet stabil det siste året, men det er en betydelig økning fra en andel på 29 prosent graderte fravær i 2010.

Figur 3. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte dagsverk. Utvalgte enkeltdiagnoser. 2015–2025

Sykefraværet med diagnosene som økte mest fra 2020 til 2024, er også de som gikk mest ned i 2025. Dette gjelder spesielt psykiske symptomer/ plager IKA (ikke karakterisert annetsteds), som er en av to diagnoser som økte mest under og etter pandemien. Unntaket er diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», som fortsatte å øke i fjor.

Samlet har likevel sykefravær med denne diagnosen og diagnosen psykiske symptomer/plager falt det siste året. Psykiske symptomer/plager brukes blant annet ved stress og utbrenthet, og bruken av disse to diagnosene kan derfor overlappe hverandre. Disse to diagnosene utgjør til sammen nesten halvparten av diagnosegruppen psykiske lidelser.

Liten nedgang i alle aldersgrupper – fortsatt høyest sykefravær for kvinner 30-34 år

Sykefraværet øker som regel med alder, og samlet for begge kjønn var sykefraværet høyest for aldersgruppen 60-64 år, hvor sykefraværet var på 6,8 prosent i 2025. Nedgangen det siste året var størst for personer mellom 20 og 24 år.

For menn øker sykefraværet nokså jevnt med økende alder, med unntak av den eldste aldersgruppen. Kvinners sykefravær svinger noe mer, og i 2025 var sykefraværet aller høyest for kvinner i alderen 30-34 år.

Sykefraværet for kvinner i alderen 30-34 år kan ha sammenheng med svangerskapsrelatert sykefravær, men de siste årene har det vært en betydelig økning i sykefravær med psykiske lidelser for denne gruppen. Det var en nedgang i sykefraværet også for denne aldersgruppen i 2025.

Nedgang innen helse- og sosialtjenester

Det var en reduksjon i sykefraværet for alle næringene i 2025. Sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester, og i 2025 gikk 8,5 millioner dagsverk tapt på grunn av sykdom i denne næringen. En nedgang i sykefraværet i denne næringen får derfor stor betydning for det totale sykefraværet. Nedgangen i helse- og sosialtjenestene står for 18 prosent av den totale nedgangen i 2025 og 30 prosent av nedgangen for kvinner.

Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her. 

Les årsnotat for sykefraværsstatistikken her.

For sesongjusterte kvartalstall for sykefravær, se ssb.no.

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.