Det var blant annet en betydelig nedgang i sykefravær med psykiske symptomer og plager og slapphet/tretthet.
Det totale sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) falt fra 6,7 posent i 1. kvartal til 6,6 prosent i 2. kvartal 2025.
Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet holdt seg stabilt på 5,6 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2025, mens det egenmeldte sykefraværet falt fra 1,1 prosent til 1 prosent i samme periode.
– Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei. Vi ser blant annet en betydelig nedgang i sykefravær med psykiske lidelser, som ofte fører til langvarige fravær. Det er svært positivt. Nå må vi fortsette det gode arbeidet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er ikke sesongjustert. Kvartalstallene sammenlignes med samme kvartal året før.
Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent (ikke sesongjustert). 2. kvartal 2008-2025.
En halv million færre tapte dagsverk
Det legemeldte (ujusterte) sykefraværet var også på 5,6 prosent i 2. kvartal 2025. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før, som dermed innebærer en betydelig nedgang.
Sykefraværet gikk ned for begge kjønn og i alle aldersgrupper i 2. kvartal. Sykefraværet falt mest for kvinner. Sykefraværet for menn var på 4 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,3 prosent.
– Etter tre kvartaler med nedgang i det legemeldte sykefraværet, er det nå grunn til å tro at økningen vi så under og etter pandemien omsider etterfølges av en nedgang i sykefraværet, sier Holte.
Totalt gikk over 7,6 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2025. Det er nesten 500 000 færre tapte dagsverk enn samme kvartal året før.
Det legemeldte sykefraværet gikk ned i alle diagnosegrupper med unntak av svangerskapssykdommer. Størst var nedgangen i diagnosegruppene allment og uspesifisert og psykiske lidelser. Sykefraværet med muskel- og skjelettlidelser hadde også en betydelig nedgang dette kvartalet.
Nedgangen i tapte dagsverk i disse store diagnosegruppene har stor betydning for det totale sykefraværet.
– Disse diagnosegruppene hvor vi nå ser en nedgang, fører ofte til langvarig fravær, som igjen øker risikoen for å falle helt ut av arbeidslivet. Det er derfor svært positivt med en nedgang i sykefraværet med psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser i første halvår av 2025, sier Holte.
Færre sykmeldte med psykiske lidelser
Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 har det vært en eksplosiv vekst. I det siste kvartalet i 2024 var det flat utvikling, og i 1. kvartal 2025 var det omsider en nedgang. Nedgangen fortsatte i årets 2. kvartal.
– Det er gode nyheter. Det var færre sykmeldte med psykiske lidelser nå enn for et år siden, og flere av sykefraværene var graderte, sier Holte.
183 200 færre arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 2. kvartal 2025, sammenliknet med tilsvarende kvartal i 2024.
Diagnosegruppen utgjorde likevel over 2 millioner tapte dagsverk, noe som tilsvarer 27 prosent av sykefraværsdagene.
Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst varighet, og påvirker dermed sykefraværet i lang tid. Sykefraværene med psykiske lidelser som ble avsluttet i 2. kvartal 2025, hadde hatt en gjennomsnittlig varighet på 77 dager.
Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 2. kvartal 2010-2025
Nedgang i symptomdiagnoser
Det er særlig symptomdiagnosene, som har hatt en kraftig økning de siste årene, som nå avtar (figur 3). Innenfor psykiske lidelser gjelder dette spesielt «psykiske symptomer og plager», som inkluderer stress og utbrenthet. I tillegg har depressiv lidelse, som er en sykdomsdiagnose, hatt en betydelig nedgang.
Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, har steget etter pandemien. I 4. kvartal 2024 var det for første gang siden pandemien en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen, og nedgangen fortsatte i første halvår 2025 (figur 3). Nivået er fortsatt betydelig høyere enn før pandemien.
Sykefravær med slapphet/tretthet utgjorde 4,7 prosent av det totale sykefraværet i 2. kvartal 2025, som tilsvarer 360 297 tapte dagsverk. En reduksjon i denne diagnosen får dermed betydning for det totale sykefraværet.
I 2. kvartal 2025 var det 18 842 personer som var sykemeldt én eller flere dager med denne diagnosen.
Figur 3. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Utvalgte enkeltdiagnoser. 2. kvartal 2015-2025
Høyt sykefravær påvirker andre ytelser
Et høyt sykefravær over tid har bidratt til vekst i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Omtrent 60 prosent av de som bruker opp sykepengerettighetene går helt eller delvis over til AAP.
– En reduksjon i det langvarige sykefraværet kan på sikt gi en reduksjon i antall AAP-mottakere, men siden sykefraværet kan vare et helt år, tar det tid før dette viser seg i statistikken, sier Holte.
Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her.
Egenmeldt sykefravær og sesongjusterte tall hos SSB her.
Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.