1 av 5 alderspensjonister er nå delvis skjermet mot levealdersjusteringen av alderspensjonen som ble innført med pensjonsreformen i 2011. Det tilsvarer over 220 000 alderspensjonister.
– I pensjonsforliket i 2024 ble det besluttet å styrke uføres alderspensjon. Det ser vi nå effekten av, sier avdelingsdirektør i Nav, Ole Christian Lien.
Ordningen skal skjerme uføre mot levealdersjusteringen av alderspensjon som ble innført med pensjonsreformen i 2011.
– Personer i arbeid kan kompensere for levealdersjusteringen ved å arbeide lenger. Uføre har ikke denne muligheten, og får derfor et tillegg til alderspensjonen for å delvis skjerme dem mot dette, sier Lien.
I gjennomsnitt utgjør dette tillegget nå 4 500 kroner årlig, og 21 prosent av alle alderspensjonister mottar nå dette skjermingstillegget.
Flere er dekket av ordningen
Fra 1. januar 2025 er flere årskull inkludert i ordningen. Ordningen dekket tidligere de som var født i 1944 til og med 1953, men dekker nå også de som er født i årene 1954 til og med 1962 som har mottatt uføretrygd.
Personer som har mottatt uføretrygd går over til å motta alderspensjon når de fyller 67 år. I 2025 er det personer født i 1958 som fyller 67 år. Dermed er ikke alle kull som er dekket av ordningen, gått over til å bli mottakere av alderspensjon ennå.
Antall personer som nå er delvis skjermet var 221 300 i juni 2025. Det er 42 prosent flere enn i juni 2024. Det er særlig i aldersgruppen 67 år til 69 år at inkluderingen av flere årskull i ordningen er synlig. I juni 2024 var det ingen i denne aldersgruppen som var dekket av ordningen, mens det var 47 300 personer i juni 2025.
Av de 221 300 alderspensjonistene som mottok skjermingstillegget i juni 2025, var 135 900 kvinner. Det vil si at 6 av 10 mottakere av tillegget er kvinner.
Figur 1. Mottakere av alderspensjon med skjermingstillegg, etter kjønn. Juni 2015–juni 2025
Se all statistikk for alderspensjon her.
Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.
Fakta
Levealdersjustering
Når levealderen i befolkninga øker, blir det flere år å dele opptjent pensjon på, og lavere utbetaling hvert år. Vi kan kompensere for det ved å jobbe lenger. Levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem. Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Økt levealder gjør at unge i dag kan regne med minst like lang tid som pensjonist som dagens pensjonister.
Kilde: Levealdersjustering av alderspensjon og AFP i privat sektor - nav.no
Skjermingstillegg
Skjermingstillegget skal skjerme for om lag halvparten av levealdersjusteringen. Uføre får en samlet alderspensjon som svarer til det en arbeidsfør person med samme opptjening kunne få ved å jobbe lenger og kompensere for halvparten av levealdersjusteringen.
Kilde: Levealdersjustering av alderspensjon og AFP i privat sektor - nav.no, Lov om folketrygd (lovdata.no)