Bakgrunn

Tolketjenester for å ta høyere utdannelse, delta i arbeidslivet, motta legetjenester og kommunisere i dagliglivet, er en rettighet som ligger i folketrygdloven. Nav hjelpemidler og tilrettelegging gir tolketjenester til omtrent 2 700 innbyggere med tolkebehov i året.

Nav hjelpemidler og tilrettelegging har årlige statistikkmøter med følgende brukerorganisasjoner:

Norges Døveforbund, Hørselsforbundet, Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde og Foreningen Norges døvblinde.

Hvem jobber med tolking i Nav?

Nav hjelpemidler og tilrettelegging har i dag 12 tolketjenester, og dekker hele landet. Til sammen jobber om lag 250 tolker, 50 formidlere og 20 ledere på tolkeområdet i Nav. I tillegg er det om lag 390 frilanstolker som påtar seg tolking for Nav. Alle tolkene har tolkeutdanning.

Hva er tolkebehovet?

I en tolkesituasjon kan tolkebehovet dekkes av en eller flere tolkeressurser, avhengig av tolkesituasjonens lengde og hvor kompleks tolkesituasjonen er.

I 2025 dekket Nav tolk til 53 000 tolkesituasjoner. Vi benyttet 73 000 tolkeressurser til å dekke tolking i disse situasjonene.

7 600 tolkesituasjoner forble udekt. Til disse situasjonene var det behov for 11 700 tolkeressurser.

For å ha god oversikt over hvor mange ressurser det er behov for i de ulike tolkesituasjonene, teller denne statistikken «behov og dekning for antall tolkeressurser» og ikke «antall tolkesituasjoner».

I 2025 kom det bestilling på 108 00 tolkeressurser i Nav. 21 prosent av bestillingene ble deretter avbestilt. Det bestilte tolkebehovet har vært økende gjennom mange år frem til 2023, deretter har det sunket noe, som vist i figur 1.

Figur 1. Bestilt tolkebehov: Behov for antall tolker

Kilde. Nav

Det tolkebehovet vi har dekket med tolk, har vært synkende de siste tre årene. Vi benyttet våre tolker 76 000 ganger i 2023, 75 000 ganger i 2024 og 73 000 ganger i 2025.

Den dekkede tolkingen målt opp mot det innmeldte tolkebehovet, kaller vi for dekningsgrad. De oppdragene som bestiller selv avbestiller, er ikke en del av dekningsgraden.

Dekningsgraden har vært stabil de siste tre årene på 85-86 prosent. Den landsdekkende dekningsgraden viser gjennomsnittet for hele landet og alle tolkemetodene.

Figur 2. Dekkede tolketimer

Kilde. Nav

Hvilke tolkemetoder ble benyttet i 2025?

Norsk tegnspråk utgjorde 73 prosent av det bestilte tolkebehovet i 2025. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene. Skrivetolking utgjør om lag 8 prosent, og tolk-ledsaging utgjør 20 prosent av bestillingene.

Av alle dekkede tolketimer i 2025, var det 163 000 timer med norsk tegnspråk, 127 000 timer med tolk-ledsaging og 17 000 timer med skrivetolking.

Tolking og ledsaging for personer med kombinert syns- og hørselshemming har høyest dekningsgrad. Frilanstolker dekker de fleste av disse tolkebehovene, og i 2025 var dekningsgraden for tolk-ledsaging 89 prosent.

Figur 3. Dekningsgrad etter tolkemetoder

Kilde. Nav

Hvilken type tolking blir dekket?

Navs tolketjeneste skiller mellom ulike kategorier av tolking: arbeidsliv, utdanning, helse og dagligliv. Helserelaterte tolkebehov gjelder blant annet akutt behov for tolk i helse, polikliniske tjenester og fastlegebesøk. Innenfor kategorien dagligliv gjelder alt annet utenom jobb og utdanning. Det kan være fritidsaktiviteter, foreldremøter, organisasjonsarbeid, feiringer og andre sosiale aktiviteter.

For de som har behov for ledsaging, kan tolking innenfor de ulike kategoriene også innebære ledsaging til og fra hjemmet, i tillegg til ledsaging i selve tolkesituasjonen.

Når Nav ikke har ressurser til å dekke alle tolkebehov, må vi prioritere. Tolkebehov innen helse prioriteres høyt og her ble 94 prosent av behovene dekket i 2025. Deretter prioriteres viktige situasjoner i brukers liv (for eksempel bryllup eller begravelse), arbeid og utdanning og til sist andre tolkebehov innen dagliglivet.

Av de fire kategoriene er behovet størst innen dagligliv og minst innen utdanning. Behovet for tolk i utdanning har gått merkbart ned de siste årene. Her vises hvor mange tolkeressurser det til sammen var behov for innen de ulike kategoriene i 2025:

Tabell 1. Antall tolkeressurser

Kilde. Nav

Figur 4. Dekningsgrad etter tolkekategori

Kilde. Nav

Skjermtolking

Bildetolktjenesten besvarte 28 000 spontane skjermtolk-samtaler i 2025. Denne tjenesten har hatt stor vekst fra oppstarten i 2008 frem til 2021, deretter har behovet stabilisert seg på i underkant av 30 000 samtaler. I snitt varer hver samtale 9 minutter. Basert på erfaringer er dette ofte korte telefonsamtaler innen arbeid og dagligliv.

I tillegg leverte vi planlagt skjermtolking med 4 300 tolkeressurser. Dette er for det mest arbeid og dagligliv. Hvis vi kan gi mer tolketjeneste på skjerm der det er mulig, kan vi også sannsynligvis dekke flere tolkebehov totalt sett.

Når det oppstår akutt behov for tolk utenfor hjelpemiddelsentralens åpningstid, ringer brukere og bestillere til akuttvakt tolk. Hvis det vurderes som nødvendig å gi tolketjeneste der og da, løses dette over skjerm. Der det er helt nødvendig sender Nav oppmøtetolk. Det tar naturlig lengre tid å få tolken på plass ved oppmøtetolk enn med bruk av skjermtolk.

I 2025 hadde vi 460 dekkede akutte tolkebehov, med en dekningsgrad på 99 prosent. Denne har vært stigende siden akuttvakttjenesten fikk et landsdekkende telefonnummer i 2020, og er nå stabilisert på et høyt nivå.

Fylkesvis fordeling

Oslo er fylket med størst tolkebehov: 34 prosent av alle tolkebestillingene i Norge er i Oslo. Deretter følger Trøndelag (12 %), Vestland (9 %) og Vestfold og Telemark (9 %).

Figur 5. Bestilt tolkebehov: Behov for antall tolker, fordelt på fylker

Kilde. Nav

Figur 6. Dekningsgrad pr fylke 2025

Kilde. Nav

Arbeid med kjøp av tolketjenester

Utover å levere tolketjenester har det i 2025 vært mye oppmerksomhet rundt anskaffelse av kjøp av tolketjenester. Dette arbeidet pågår fortsatt og konkurransen blir lyst ut i 2026.