Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av juni 2020 var det 62 000 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 1,6 prosent siden juni 2019, mens det fra 2018 til 2019 var en nedgang i antall mottakere på 14,4 prosent. 

Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018. Det var om lag 10 800 personer som mottok sats 0 i juni 2018 og som dermed hadde avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.   Etter at sats 0 opphørte i 2018 er utgjør andelen unge hjelpestønadsmottakere i alderen 0-17 år 51,1 % av alle med hjelpestønad i juni 2020. 27,7 prosent var i alderen 18-49 år og 21,1 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2016 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av juni 2020 var 40,8 prosent av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2018 til 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.     Det er flest personer med hjelpestønad i Viken og i Vestland, mens det er færrest personer i de nordligste fylkene (Nordland og i Troms og Finnmark).

59,0 prosent av alle med hjelpestønad mottok sats 1 ved utgangen av juni 2020, en nedgang fra juni 2019 hvor andelen var 60,7 prosent. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I juni 2020 var det om lag 29 prosent som mottok sats 2, 9 prosent sats 3 og 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 3 100 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av første halvår 2020. Det er i 200 flere enn for samme periode i 2019. I 2018 var det ca. 3 400 nye personer i perioden januar-juni.     38 prosent av de nye mottakerne i første halvår 2020 var kvinner, det samme som i 2019.

Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere fra 2017. 78 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2020 (2 400 personer), og 77 prosent i 2019 (2 300 personer).

Diagnoser

Nær 1 700 personer, eller omlag 54 prosent av hjelpestønadsmottakerne som fikk innvilget stønad i løpet av første halvår 2020 hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen har økt fra 42 prosent i 2015. De fleste i denne diagnosegruppen har nevroser og atferdsforstyrrelser (48 prosent i 2020) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. I 2019 var andelene 55 prosent med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og 49 prosent med nevroser og atferdsforstyrrelser.

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Dette omfattet i underkant av 300 personer eller 10 prosent av de nye mottakerne (omtrent like mange personer i første halvår 2019).

I overkant av 7 prosent av de nye mottakerne i 2020 hadde diagnosen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes nesten 7 prosent. 

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør om lag 6 prosent. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Personer med hjelpestønad juni 2011-2020. Sats. Antall

Personer med hjelpestønad juni 2011-2020.png