Hjelpestønad

Statistikk pr. 30. september 2026

Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Personer med hjelpestønad. Sats. Antall

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av september 2026 var det 87 000 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 8,9 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Økningen fra 2024 til 2025 var på 7,6 prosent.

Fra 2018 til 2019 viser årstallene en nedgang i antall mottakere på om lag 14 prosent. Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i 2018.
 
Etter 2018 har andelen unge (0-17 år) med hjelpestønad steget, og unge utgjør over halvparten av alle som mottar ytelsen. I september 2026 var andelen unge 55 prosent, mens 30 prosent var i alderen 18-49 år og 15 prosent var 50 år og eldre.

I hele 10-års perioden har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av september 2026 var 40 prosent av mottakerne kvinner. Kvinneandelen har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2018-2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Vestland og i Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Telemark.

Blant de som mottar hjelpestønad er det flest med sats 1, rundt 50 prosent (43 800 personer) ved utgangen av september 2026. Selv om det har blitt flere mottakere med denne satsen sammenlignet med antall for ett år siden, gikk andelen ned med over 1 prosentpoeng fra 2025-2026. 
Blant personer med sats 2 har både antall og andel mottakere økt det siste året, fra 27 500 personer til 29 900 ved utgangen av september 2026. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I 2026 var det om lag 34 prosent som mottok sats 2, 13 prosent sats 3 og om lag 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 6 900 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av perioden januar-september 2026. Det var i underkant av 400 flere sammenliknet med tilsvarende periode i 2025. I 2024 var det om lag 6 300 nye mottakere løpet av de første tre kvartalene av året. 

41 prosent av de nye mottakerne i 2026 var kvinner. Andelen kvinner har vært relativt stabil og ligget på rundt 39-40 prosent de siste årene.  

Andelen unge hjelpestønadsmottakere har økt kraftig i 10-års perioden. Ca. 83 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2026 (5 700 personer), andelen var på 82 prosent i 2025 (5400 personer). I 2017 var andelen unge 73 prosent (2 800 personer).

Diagnoser

Blant de som fikk innvilget hjelpestønad i perioden januar-desember 2025 var det 6 700 personer, eller 68 prosent som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen med denne diagnosen har økt fra 43 prosent i 2016. Innen denne diagnosegruppen er det flest personer med nevroser og atferdsforstyrrelser (61 prosent i 2024 og 64 prosent i 2025) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom.

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne har i 10-års perioden omfattet ca. 500-700 personer årlig, eller mellom 8-13 prosent av de nye mottakerne. Andelen har vært synkende. I løpet av hele 2025 var det ca. 700 nye mottakere i denne diagnosegruppen (8 % av alle nye mottakere). I samme periode i 2024 var det om lag 100 færre.

Om lag 5 prosent av de nye mottakerne i 2025 hadde en diagnose innen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 4 prosent (om lag 400 personer).

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som utgjør om lag 4 prosent.

Diagnoser for nye mottakere i perioden januar-september 2026
Diagnosetallene for de ni første månedene av 2026 viser at 68 % (4 700 personer) var registrert med psykiske lidelser.

4 300 personer (63 %) er i undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser.

  • spesielt er det mange med hyperkinetiske forstyrrelser (i det vesentlige ADHD, icd-10 diagnose F90) med ca. 2 300 personer eller 35 %.
  • 1 300 personer eller ca. 19 % hadde gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (autisme og Aspergers syndrom, icd-10 diagnose F84).
  • 8 % har sykdommer i nervesystemet.
  • 5 % har endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer (blant disse har 4 % diabetes).

Ca. 20 prosent var registrert med andre diagnoser. Det var flest med

  • medfødte misdannelser og kromosomavvik (4 %)
  • svulster (3 %)
  • sykdommer i åndedrettssystemet (2 %)
  • sykdommer i sirkulasjonssystemet (1 %). 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Fakta

Til publiseringen per juni 2026

  • Tallene for antall mottakere med hjelpestønad er foreløpige. Tall vil kjøres på nytt, da det ser ut til noen personer som ikke skal være med i beholdningen fortsatt er med i statistikken, etter at stønaden er opphørt.

Endringer fra 1. juli 2018:

  • Hjelpestønad sats 0 (til hjelp i huset) opphørte 1. juli 2018. Stønaden har ikke blitt innvilget for nye tilfeller siden 1992, men det har vært en overgangsordning for tilfeller som var innvilget før 1992.