Hjelpestønad

Statistikk pr. 31. desember 2025

Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av desember 2025 var det 82 500 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 8,6 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Økningen fra 2023 til 2024 var på 8,4 prosent.

Fra 2017 til 2018 viser årstallene en nedgang i antall mottakere på om lag 15 prosent. Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i 2018.

Etter 2018 har andelen unge (0-17 år) med hjelpestønad steget, og unge utgjør over halvparten av alle som mottar ytelsen. I desember 2025 var andelen unge 55 prosent, mens 29 prosent var i alderen 18-49 år og 15 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2016 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av desember 2025 var 40 prosent av mottakerne kvinner. Kvinneandelen har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2017-2018 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  

Det er flest personer med hjelpestønad i Vestland og i Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Telemark.

Blant de som mottar hjelpestønad er det flest med sats 1, rundt 50 prosent (41 300 personer) ved utgangen av desember 2025. Selv om det har blitt flere mottakere med denne satsen sammenlignet med antallet for ett år siden, gikk andelen ned med 1,2 prosentpoeng fra 2024-2025.

Blant personer med sats 2 har både antall og andel mottakere økt det siste året, fra 26 100 personer til 28 600 ved utgangen av 2025.

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I 2025 var det om lag 35 prosent som mottok sats 2, 13 prosent sats 3 og om lag 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 9 800 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av perioden januar-desember 2025. Det var nesten 1 000 flere sammenliknet med tilsvarende periode i 2024. I 2023 var det om lag 8 300 nye mottakere løpet av året.

39 prosent av de nye mottakerne i 2025 var kvinner. Andelen kvinner har vært relativt stabil og ligget på rundt 39-40 prosent de siste årene.  

I nesten hele ti-års perioden har andelen unge hjelpestønadsmottakere økt, med unntak av siste år. Ca. 83 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2025 (8 100 personer), andelen var lik i 2024 (7 300 personer).

Diagnoser

Blant de som fikk innvilget hjelpestønad i perioden januar-desember 2024 var det 5 900 personer, eller 67 prosent som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen med denne diagnosen har økt fra 43 prosent i 2015. Innen denne diagnosegruppen er det flest personer med nevroser og atferdsforstyrrelser (59 prosent i 2023 og 61 prosent i 2024) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom.

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne har i 10-års perioden omfattet ca. 500-700 personer årlig, eller mellom 8-13 prosent av de nye mottakerne. Andelen har vært synkende. I løpet av hele 2024 var det ca. 700 nye mottakere i denne diagnosegruppen (8 % av alle nye mottakere). I samme periode i 2023 var det om lag 100 flere, mens i 2022 var 600 nye personer.

Om lag 5 prosent av de nye mottakerne i 2024 hadde en diagnose innen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 4 prosent (om lag 350 personer).

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som utgjør om lag 4 prosent.

Diagnoser 2025

Diagnosetallene for perioden januar-desember 2025 viser 68 % med psykiske lidelser (de fleste med nevroser og atferdsforstyrrelser), og flest er det med hyperkinetiske forstyrrelser (i det vesentlige ADHD) med 3 700 personer eller 37 prosent.

Ca. 19 % eller om lag 1 800 personer hadde gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (autisme og Aspergers syndrom, icd-10 diagnose F84).

8 % har sykdommer i nervesystemet, 5 % har endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer (blant disse har 4 % eller 400 personer diabetes).

Ca. 20 % var registrert med andre diagnoser. Svulster, medfødte misdannelser og kromosomavvik (3-4 %) og sykdommer i sirkulasjonssystemet (ca. 2 %).

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Fakta

Endringer fra 1. juli 2018:

  • Hjelpestønad sats 0 (til hjelp i huset) opphørte 1. juli 2018. Stønaden har ikke blitt innvilget for nye tilfeller siden 1992, men det har vært en overgangsordning for tilfeller som var innvilget før 1992.