Hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2016-2025. Antall og prosent
• Kjønn, alder og sats. 2025. Antall
• Kjønn og fylke. 2016-2025. Antall
• Kjønn, fylke og sats. 2025. Antall
• Kjønn og sats. 2016-2025. Antall og prosent

Nye hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2016-2025. Antall og prosent
• Kjønn og sats. 2016-2025. Antall og prosent
• Kjønn og fylke. 2016-2025. Antall
• Hoveddiagnoser 2016-2025. Antall og prosent

Personer med hjelpestønad. Sats. Antall

• Last ned bildet (png)

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av mars 2026 var det 84 700 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 9,3 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Økningen fra 2024 til 2025 var på 8,3 prosent.

Fra 2017 til 2018 viser årstallene en nedgang i antall mottakere på om lag 15 prosent. Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i 2018.
 
Etter 2018 har andelen unge (0-17 år) med hjelpestønad steget, og unge utgjør over halvparten av alle som mottar ytelsen. I mars 2026 var andelen unge 56 prosent, mens 29 prosent var i alderen 18-49 år og 15 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2016 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av mars 2026 var 39 prosent av mottakerne kvinner. Kvinneandelen har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2018-2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Vestland og i Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Telemark.

Blant de som mottar hjelpestønad er det flest med sats 1, rundt 50 prosent (42 200 personer) ved utgangen av mars 2026. Selv om det har blitt flere mottakere med denne satsen sammenlignet med antallet for ett år siden, gikk andelen ned med 1 prosentpoeng fra 2025-2026. 
Blant personer med sats 2 har både antall og andel mottakere økt det siste året, fra 26 700 personer til 29 400 ved utgangen av mars 2026 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I 2025 var det om lag 35 prosent som mottok sats 2, 13 prosent sats 3 og om lag 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 2 900 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av perioden januar-mars 2026. Det var om lag 500 flere sammenliknet med tilsvarende periode i 2025. I 2024 var det om lag 2200 nye mottakere løpet av 1. kvartal.

40 prosent av de nye mottakerne i 2026 var kvinner. Andelen kvinner har vært relativt stabil og ligget på rundt 39-40 prosent de siste årene.  

I nesten hele ti-års perioden har andelen unge hjelpestønadsmottakere økt. Ca. 85 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2026 (2 500 personer), andelen var på 82 prosent i 2025 (1900 personer).

Diagnoser

Blant de som fikk innvilget hjelpestønad i perioden januar-desember 2025 var det 6 700 personer, eller 68 prosent som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen med denne diagnosen har økt fra 43 prosent i 2016. Innen denne diagnosegruppen er det flest personer med nevroser og atferdsforstyrrelser (61 prosent i 2024 og 64 prosent i 2025) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. 

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne har i 10-års perioden omfattet ca. 500-700 personer årlig, eller mellom 8-13 prosent av de nye mottakerne. Andelen har vært synkende. I løpet av hele 2025 var det ca. 700 nye mottakere i denne diagnosegruppen (8 % av alle nye mottakere). I samme periode i 2024 var det om lag 100 færre.

Om lag 5 prosent av de nye mottakerne i 2025 hadde en diagnose innen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 4 prosent (om lag 400 personer).

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som utgjør om lag 4 prosent. 

Diagnoser 1.kvartal 2026

Diagnosetallene for perioden januar-mars 2026 viser 69 % med psykiske lidelser (de fleste i undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser), og flest er det med hyperkinetiske forstyrrelser (i det vesentlige ADHD) med ca. 1 000 personer eller 34 prosent.

Ca. 21 % eller om lag 600 personer hadde gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (autisme og Aspergers syndrom, icd-10 diagnose F84).

6 % har sykdommer i nervesystemet, 5 % har endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer (blant disse har 4 % diabetes).

Ca. 20 % var registrert med andre diagnoser. Svulster, medfødte misdannelser og kromosomavvik (2-4 %) og sykdommer i sirkulasjonssystemet (ca. 2 %). 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.