Arkiv - Kontantstøtte. Mars 2018

Tabeller

• Mottakere. Kjønn og alder. 31. mars 2009-2018. Antall
• Mottakere. Fylke. 31. mars 2009-2018. Antall
• Barn. Fylke. 31. mars 2013-2018. Andel
• Andel kontantstøttebarn. Barnets alder i måneder. 31. mars 2016 og 2018.
• Barn. Antall timer i barnehage. 31. mars 2009-2018. Antall
• Barn. Kommune. 31. mars 2018. Antall og andel (xls)
• Eksport. Statsborgerskap. 31. mars 2009-2018. Antall og prosent

Utviklingen i antall mottakere

Ved utgangen av mars 2018 var det om lag 16 700 som mottok kontantstøtte. Sammenlignet med mars 2016 er det en reduksjon på nærmere 16 prosent (3 100 mottakere). Fra 2015 til 2016 var det en reduksjon på om lag 5 prosent.

NAV har ikke publisert stønadsstatistikk for kontantstøtte i 2017 (se faktaboks).

Over en tiårsperiode har det blitt om lag 25 000 færre mottakere av kontantstøtte. Reduksjonen over tid har sammenheng med blant annet barnehageutbygging i kommunene, opphør av kontantstøtte for toåringer i 2012 og innstramninger i regelverket med virkning fra 1. juli 2017.

Fra 1. juli 2017 ble det innført krav om at mottakeren av kontantstøtte må ha vært medlem i folketrygden i minst fem år.  Det ble samtidig innført krav om at begge foreldre må ha vært medlem i folketrygden i fem år når begge bor sammen med barnet.

Aldersdifferensierte satser ble avviklet i 2014. Fra 1. august 2017 økte full sats fra 6 000 kroner per måned til 7 500 kroner per måned.

Utviklingen i antall barn

Ved utgangen av mars 2018 ble det utbetalt kontantstøtte for i alt om lag 17 000 barn. Fra mars 2016 er det en reduksjon på i underkant av 16 prosent. 99 prosent av barna det utbetales kontantstøtte for, mottar full sats per måned. Tall for landet som helhet viser at 31,0 prosent av barna i kontantstøtte-alder mottar kontantstøtte. Til sammenligning var det 36,5 prosent av barn i kontantstøtte-alder som mottok ytelsen i mars 2016.

Når vi ser på antall barn med kontantstøtte som andel av barn i kontantstøttealder pr fylke, finner vi relativt store geografiske forskjeller. De fylkene med høyest andel barn med kontantstøtte er Vest-Agder (42,6 prosent), Rogaland (38,3 prosent) og Østfold (38,3 prosent).Troms har lavest andel med 20,1 prosent og Trøndelag har nest lavest andel med 24,8 prosent.

Ser man på andel barn i alderen 13-23 måneder som man mottar kontantstøtte for, så er denne stabil i årene 2013 til 2016. Fra 2016 til 2018 synker den med 5,5 prosentpoeng på landsbasis fra 36,5 til 31,0 prosent. Nedgangen i Oslo og Vestfold er størst med en nedgang på henholdsvis 9,6 og 9,0 prosentpoeng. Oslo har gått fra at en større andel av barna i kontantstøttealder i dette fylket enn i hele landet fikk kontantstøtte, til at en mindre andel enn landsgjennomsnittet nå mottar kontantstøtte.

Siden man ikke har tall for 2017 kan vi ikke si om nedgangen i andel kontantstøttebarn startet i 2017. Det er likevel grunn til å tro at nedgangen skyldes innføringen av regelen om 5 år botid. Grunnen er at for de eldste ettåringene (21–23 måneder) har andelen sunket med om lag 1 prosentpoeng fra 2016 til 2018. Mens for de yngste ettåringene (13–15 måneder) har nedgangen vært i overkant av 5 prosentpoeng. De eldste ettåringene er ikke berørt av lovendringen, da de allerede hadde ytelsen før 1. juli 2017.

Utvikling i eksport av kontantstøtte

Med eksport mener vi utbetalinger av kontantstøtte for barn som ikke bor i Norge. Dette gjelder i hovedsak personer som arbeider i Norge, men hvor barnet er bosatt i et annet EØS-land.

Ved utgangen av mars 2018 var det i alt 912 mottakere som fikk eksportert kontantstøtte etter EØS-reglene. Til sammenligning var det 1 234 mottakere i mars 2016. Det er en reduksjon på om lag 26 prosent.

Per mars 2018 var det flest mottakere fra Polen (60,9 prosent). Andelen er redusert med nesten 10 prosentpoeng fra mars 2016. Nest flest mottakere er fra Litauen med 17,1 prosent. Her har andelen økt med nesten åtte prosentpoeng fra mars 2016.