Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger per juni 2008-2017

Menn med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1. halvår (Pga datautfordringer er det ingen publiseringer pr. 30. juni 2017) 

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1. halvår

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av 1. halvår 2017 var det ca. 35 200 menn og ca. 62 100 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra samme periode i 2016 på ca. tre prosent for menn og en reduksjon på ca. fire prosent for kvinner.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden har blant annet sammenheng med antall fødsler. Iflg. Statistisk sentralbyrå (SSB) er det slik at fødealderen går opp, mens fruktbarheten går ned. De siste årene har antall fødsler blitt noe redusert. Tall fra SSB viser at det er født ca. seks prosent færre barn i 1. kvartal 2017 sammenlignet med 1. kvartal 2016. Det fører til at det også er færre kvinner som mottar foreldrepenger.

Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder på det tidspunktet barnet blir født (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av stønadsperioden, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.

Tabellene omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av 1. halvår, dvs. en ganske kort periode. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikkperioden og dermed tallene et fullstendig bilde av personenes totale uttak av foreldrepenger/antall dager (se statistikkinformasjon nedenfor).

Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 kan ha rettigheter etter regelverk gjeldende fra 1. juli 2013 (mødrekvote= 70 dager og fedrekvote = 70 dager), eller fra 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager). Eksempelvis vil det være slik at foreldre med barn født i juni 2014 hadde rett til periodevis uttak av foreldrepenger fram til juni 2017, med fedrekvote på 70 dager.

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 har 35,5 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer i løpet av statistikkperioden.  Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2015. Andelen ble redusert noe 1. halvdel 2016, men økte igjen i 1. halvdel 2017. Effekten av regelverksendringen fra 1. juli 2013 (70 dager fedrekvote) er fortsatt gjeldende, men avtagende. Fedre som tar ut akkurat 50 dager i løpet av 1. halvår 2017 har økt til 25 prosent, mot 22,5 prosent i 1. halvår 2016.

5,6 prosent av fedrene tok ut 70 dager eller mer i løpet av 1. halvår 2017. Andelen i samme periode i 2016 var 5,1 prosent.

I Finnmark tar ca. 43,8 prosent av fedrene 50 dager eller mer, tett fulgt av Oslo med 43,5 prosent. Til sammenligning er det 23,3 prosent av fedrene i Vest-Agder som har tatt ut 50 dager eller mer i denne perioden, men fedrene her benytter ofte gradert uttak. Andelene gjelder i forhold til fedre med foreldrepenger i de aktuelle fylkene.

Kvinner

Antall kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 ble redusert med ca. fire prosent sammenlignet med samme periode i 2016. Dette antas i hovedsak å ha sammenheng med reduksjon i antall fødsler.

En økende andel kvinner (foreldre må velge samme dekningsgrad) velger 100 prosent dekningsgrad/lønn (inntil 6 G) under foreldrepermisjonen i stedet for 80 prosent lønn og lengre stønadsperiode. På landsbasis har andelen kvinner med dekningsgrad 100 prosent økt fra ca. 28 prosent i 1. halvår 2008 til ca. 68 prosent i samme periode i 2017. I Oslo har ca. 74 prosent av kvinnene valgt uttak med 100 prosent av lønn, mot ca. 58 prosent i Troms, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i de aktuelle fylker. Økning av andelen kvinner som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves tilfredsstillende.

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 36 dager, en økning på èn dag fra samme periode i 2016. Fedrene i Oslo hadde høyeste gjennomsnittlige uttak med 40 dager, og fedrene i Finnmark hadde et snitt på 39 dager. Lavest antall dager i snitt hadde fedre i Vest-Agder, men fedrene her tar ofte gradert uttak. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 på 80 dager. Det er èn dag mer enn det som var gjennomsnittet for 1. halvår 2016. Kvinner i Finnmark hadde høyeste gjennomsnitt på 90 dager med foreldrepenger.

Personer med graderte foreldrepenger

Gradert uttak gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Gradert uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. I løpet av 1. halvår 2017 var det ca. 10 800 personer som benyttet seg av gradert uttak av foreldrepenger, det vil si ca. 11 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017. Siden 2014 har antall personer med gradert uttak blitt noe redusert. 3 av 4 som valgte gradert uttak var menn. Av totalt antall menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 var det ca. 23 prosent som valgte gradert uttak, mens ca. fire prosent av kvinnene med foreldrepenger valgte gradert uttak.

Personer med foreldrepenger i Agder-fylkene og Oppland benytter ordningen mest, og Vest-Agder topper med ca. 21 prosent. I Finnmark benyttes ordningen minst, her tar ca. seks prosent gradert uttak.  Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket. Av menn i Vest-Agder som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2017 var det ca. 44 prosent som valgte gradert uttak. Også i Aust-Agder og Oppland var det ca. 40 prosent eller flere av fedrene som valgte gradert uttak. I disse fylkene var det også mer vanlig at kvinnene valgte gradert uttak. I Aust-Agder gjaldt dette ca. 7 prosent av kvinnene med foreldrepenger, mot ca. fire prosent på landsbasis. 

Engangsstønad ved fødsel

På grunn av manglende datagrunnlag for juni 2017 er det dessverre ikke mulig å utarbeide aktuell statistikk ved denne halvårsoppfølgingen.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. I løpet av 1. halvår 2017 var det ca. 3 500 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en reduksjon på i underkant av ni prosent i forhold til samme periode i 2016, mens det var en økning fra 1. halvår 2015 til 1. halvår 2016. Det har over tid vært store variasjoner i antall kvinner med svangerskapspenger, spesielt når statistikk-perioden kun er et halvt år.

Av de kvinnene som har mottatt svangerskapspenger bor ca. 15 prosent i Østfold og ca. ni prosent i Akershus.

 

 

 

 

 

Fakta

Statistikkinformasjon

Statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikkperioden, uavhengig av når barnet er født. Statistikkperioden er ved denne publiseringen et halvt kalenderår (1. halvår), en forholdsvis kort periode. Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger til barnet fyller tre år.

Statistikk basert på at personen har fått en utbetaling av foreldrepenger i løpet av perioden viser en tendens (jf. historikk over 10 år), og gir et godt bilde av utviklingen, men viser da ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre.

Statistikken kan mulig være påvirket av organisatoriske og administrative endringer. Det er blant annet etablert et nytt utbetalingssystem for foreldrepenger, og uttrekket for statistikk har dermed endret kilde.

Fedrekvoten
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager

 

Noen aktuelle artikler i NAVs tidsskrift Arbeid og velferd

Engangsstønad ved fødsel (nr. 3, 2015)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2, 2012)