Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Desember 2016

Statistikk pr. 31. desember 2016

 Tabeller

Menn

Kvinner

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Personer med graderte foreldrepenger

Engangsstønad ved fødsel (se tekst)

Svangerskapspenger

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av året 2016 var det ca. 56 600 menn og ca. 87 800 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra 2015 på tre prosent for menn og en økning på ca. tre prosent for kvinner. Endringen må sees i sammenheng med regelverksendringen i 2014 hvor antall uker fedrekvote ble redusert fra 14 til 10 uker, og fire uker overført fra far til fellesperioden. Til sammen en økning av fellesperioden på åtte uker. I hovedsak er det mor som benytter seg av fellesperioden. Dette er den viktigste grunnen til at vi får en økning i antall kvinner og en reduksjon i antall menn innenfor statistikk-perioden. Statistikkperioden ved denne publiseringen er ett kalenderår. Kvinner tar nå ut foreldrepermisjon i flere uker, og fremkommer derfor i flere statistikk-perioder. For menn vil det være motsatt, kortere uttak gjør at det blir færre menn som fremkommer i flere statistikk-perioder.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden har blant annet sammenheng med antall fødsler. Iflg. SSB er det slik at fødealderen går opp, mens fruktbarheten går ned. De siste årene har antall fødsler blitt noe redusert. Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder på det tidspunktet barnet blir født (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av stønadsperioden, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.

Tabellene omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av året. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikkperioden og dermed tallene et fullstendig bilde av personenes totale uttak av foreldrepenger/antall dager (se statistikkinformasjon nedenfor).

Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av året 2016 kan ha rettigheter etter regelverk gjeldende fom 1. juli 2011 (fedrekvote = 60 dager), fom 1. juli 2013 (mødrekvote= 70 dager og fedrekvote = 70 dager), eller fom 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager). Eksempelvis vil det være slik at foreldre med barn født i juni 2013 hadde rett til periodevis uttak av foreldrepenger fram til juni 2016, og fedrekvoten etter dette regelverket er 60 dager.

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av året 2016 har drøyt 53 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer i løpet av statistikkperioden.  Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2014. I 2015 var andelen lik 2014, mens i 2016 er andelen noe redusert. Effekten av regelverksendringen fra 1. juli 2013 (70 dager fedrekvote) er fortsatt gjeldende, men avtagende. Foreldre til barn født i juni 2014 vil ha rettigheter til periodevis uttak av foreldrepenger, inkl. 70 dager fedrekvote, fram til juni 2017. Regelverksendringen fra og med 1. juli 2014 (reduksjon av fedrekvoten til 10 uker) har ført til at færre fedre tar ut 50 dager eller mer. Fedre som tar ut akkurat 50 dager i løpet av 2016 er ca. 39 prosent, mens andelen i 2015 var ca. 19 prosent.

Det er også færre fedre som tar ut 70 dager eller mer, sammenlignet med året 2015. I løpet av 2016 tok 7,5 prosent av fedrene ut 70 dager eller mer, mot ca. 24 prosent i 2014 og i 2015. Vi ser at de antall uker fedrekvote som regelverket tilsier, er den perioden som fedrene i størst grad velger. Tabellen «Menn med foreldrepenger i løpet av året, fordelt på dager» viser tydelig effekten av endringer i fedrekvotens lengde.

I overkant av 60 prosent av fedrene i Oslo og Akershus tar ut 50 dager eller mer, mens andelen fedre i Vest-Agder som tar ut 50 dager eller mer er ca. 36 prosent, sett i forhold til fedre med foreldrepenger i de aktuelle fylker. Statistikken viser imidlertid også at fedre i Vest-Agder i større grad benytter gradert uttak, og dermed fordeler uttaket over tid.

Kvinner

Antall kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av 2016 økte med ca. tre prosent sammenlignet med 2015. Økningen fra 2015 til 2016 har sammenheng med at kvinner nå tar ut en større andel av stønadsperioden, og derfor fremkommer i statistikken i flere perioder. Effekten av regelendringen i 2014 blir tydeligere.

En økende andel kvinner (foreldre må velge samme dekningsgrad) velger 100 prosent dekningsgrad/lønn (inntil 6 G) under foreldrepermisjonen i stedet for 80 prosent lønn og lengre stønadsperiode. På landsbasis har andelen kvinner med dekningsgrad 100 prosent økt fra ca. 27 prosent i 2007 til ca. 69 prosent i 2016.

I Oslo har ca. 74 prosent av kvinnene valgt uttak med 100 prosent av lønn, mot ca. 59 prosent i Troms, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i de aktuelle fylker. Økning av andelen kvinner som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves tilfredsstillende.

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 2016 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 43 dager, dvs. en reduksjon fra 2015 på fire dager. Reduksjonen i uttak fra 2015 til 2016 må sees i sammenheng med reduksjon i antall uker fedrekvote fra juli 2014. Fedrene i Oslo hadde høyeste uttak med 47 dager, men også fedrene i Akershus, Sør-Trøndelag og de tre nordligste fylkene låg høyere enn landsgjennomsnittet. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 2016 på 117 dager. Det er en dag mindre enn det som var gjennomsnittet som for 2015. På grunn av at kvinner nå tar en større andel av permisjonstiden vil antall kvinner i den enkelte måleperiode for statistikk øke. Når både antall kvinner øker og kvinnenes andel av permisjonen øker, vil dette påvirke gjennomsnittlig antall dager.

Personer med graderte foreldrepenger

Gradert uttak gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Gradert uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. I løpet av 2016 var det ca. 17 450 personer som benyttet seg av gradert uttak av foreldrepenger, det vil si ca. 12 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av 2016. Siden 2014 har antall personer med gradert uttak blitt noe redusert. Nesten 3 av 4 som valgte gradert uttak var menn. Av totalt antall menn som mottok foreldrepenger i løpet av året 2016 var det ca. 23 prosent som valgte gradert uttak, mens ca. fem prosent av kvinnene med foreldrepenger valgte gradert uttak.

Personer med foreldrepenger i Agder-fylkene og Oppland benytter ordningen mest, og Vest-Agder topper med ca. 23 prosent. I Finnmark benyttes ordningen minst, her tar ca. seks prosent gradert uttak.  Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket. Av menn i Agder-fylkene og Oppland som mottok foreldrepenger i løpet av 2016 var det i overkant av 40 prosent som valgte gradert uttak. I disse fylkene var det også mer vanlig at kvinnene valgte gradert uttak. I Vest-Agder gjaldt dette 8,2 prosent av kvinnene med foreldrepenger, mot fem prosent på landsbasis. 

Engangsstønad ved fødsel

Det er oppdaget feil i data for desember som gjør at tall for året 2016 også blir feil. Tabellene for engangsstønad er derfor tatt bort inntil videre.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. I løpet av 2016 var det 6 320 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det har vært en økning på ni prosent fra 2015 til 2016, og omtrent det samme fra 2014 til 2015. Årsaken til økningen er trolig bedre kjennskap til ytelsen blant leger og jordmødre. Legene og jordmødrene bestemmer i stor grad hvem som er utsatt for risikofaktorer i sitt arbeid, som kan utgjøre en fare for skade på fosteret. Det har i de senere årene blitt rettet større fokus på ordningen med svangerskapspenger.

Av de kvinnene som har mottatt svangerskapspenger bor ca. 17 prosent i Østfold og ca. ni prosent i Møre og Romsdal, mens rundt èn prosent av kvinnene med svangerskapspenger bor i hvert av fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark.

 

 

 

Fakta

Statistikkinformasjon

Denne statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikkperioden, uavhengig av når barnet er født. Statistikkperioden er ved denne publiseringen ett kalenderår. Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger til barnet fyller tre år.

Statistikk basert på at personen har fått en utbetaling av foreldrepenger i løpet av perioden viser en tendens (jf. historikk over 10 år), og gir et godt bilde av utviklingen, men viser da ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre.

Statistikken kan mulig være påvirket av organisatoriske og administrative endringer i 2016. Det er blant annet etablert et nytt utbetalingssystem for foreldrepenger, og uttrekket for statistikk har dermed endret kilde.

Fedrekvoten
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager

 

Noen aktuelle artikler i NAVs tidsskrift Arbeid og velferd

Engangsstønad ved fødsel (nr. 3, 2015)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2, 2012)