Arkiv- Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. September 2016

Statistikk 1.-3. kvartal 2016

Tabeller

 Menn

 Kvinner

 Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

 Personer med graderte foreldrepenger

Engangsstønad ved fødsel

Svangerskapspenger

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av 1.-3. kvartal 2016 var det 48 827 menn og 77 332 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra 1.-3. kvartal 2015 på 4,1 prosent for menn og en økning på 3,2 prosent for kvinner. Endringen må sees i sammenheng med regelverksendringen i 2014 hvor antall uker fedrekvote ble redusert fra 14 til 10 uker, og 4 uker overført fra far til fellesperioden. Til sammen en økning av fellesperioden på åtte uker. I hovedsak er det mor som benytter seg av fellesperioden. Dette er den viktigste grunnen til at vi får en økning i antall kvinner og en reduksjon i antall menn innenfor statistikk-perioden. Kvinner tar nå ut foreldrepermisjon i flere uker, og fremkommer derfor i flere statistikk-perioder. For menn vil det være motsatt, kortere uttak gjør at det blir færre menn som fremkommer i flere statistikk-perioder.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden har blant annet sammenheng med antall fødsler. I tillegg til antall fødsler er menns og kvinners uttak av foreldrepenger i perioden påvirket av det regelverket som gjelder (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av foreldrepermisjonen, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote. Statistikkperioden ved denne publiseringen er 1.-3. kvartal 2016. Tabellene omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av denne perioden. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke en statistikkperiode på ni måneder et fullstendig bilde av personenes totale uttak av foreldrepenger/antall dager (se statistikkinformasjon nedenfor).

Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016 kan ha rettigheter etter regelverk gjeldende fom 1. juli 2011 (fedrekvote = 60 dager), fom 1. juli 2013 (mødrekvote= 70 dager og fedrekvote = 70 dager), eller fom 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager). Eksempelvis vil det være slik at foreldre med barn født i juni 2013 hadde rett til periodevis uttak av foreldrepenger fram til juni 2016, og fedrekvoten etter dette regelverket var 60 dager.

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016 har 45,5 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer i løpet av statistikkperioden.  Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2015 (årets første ni måneder sammenlignet). Effekten av regelverksendringen fra 1. juli 2013 (70 dager fedrekvote) er noe gjeldende fortsatt. Eksempelvis vil foreldre til barn født i juni 2014 ha rettigheter til periodevis uttak av foreldrepenger, inkl, 70 dager fedrekvote, fram til juni 2017. Regelverksendringen fra og med 1. juli 2014 (reduksjon av fedrekvoten til 10 uker) har ført til at færre fedre tar ut 50 dager eller mer. Fedre som tar ut akkurat 50 dager i perioden er ca. 34 prosent, mens det i samme periode i 2015 var ca. 13 prosent.

Det er også færre fedre som tar ut 70 dager eller mer, sammenlignet med samme periode i fjor. I løpet av årets første 9 måneder i 2016 tok 6 prosent av fedrene ut 70 dager eller mer. I samme periode i 2015 var det drøyt 23 prosent av fedrene som tok ut 70 dager eller mer.

Vi ser at de antall uker fedrekvote som regelverket tilsier, er den perioden som fedrene i størst grad velger.

I overkant av 53 prosent av fedrene i Oslo og Akershus tar ut 50 dager eller mer, mens andelen fedre i Vest-Agder som tar ut 50 dager eller mer er ca. 28 prosent, sett i forhold til fedre med foreldrepenger i de aktuelle fylker. Statistikken viser imidlertid også at fedre i Vest-Agder i større grad benytter gradert uttak, og dermed fordeler uttaksperioden over tid.

Kvinner

Antall kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016 økte med 3,2 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Økningen fra 2015 til 2016 har sammenheng med at kvinner nå tar ut en større andel av stønadsperioden, og derfor fremkommer i statistikken i flere perioder. Effekten av regelendringen i 2014 blir tydeligere. En økende andel kvinner (foreldre må velge samme dekningsgrad) velger 100 prosent foreldrepenger/dekningsgrad under foreldrepermisjonen i stedet for 80 prosent foreldrepenger og lengre stønadsperiode. På landsbasis har andelen kvinner med dekningsgrad 100 prosent av lønn økt fra 26 prosent i 1.-3. kvartal 2007 til drøyt 68 prosent i samme periode i 2016. I Oslo har ca. 74 prosent av kvinnene valgt uttak med 100 prosent av lønn, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i alt i fylket. Til sammenligning var det ca. 59 prosent av kvinnene i Troms som valgte uttak med 100 prosent av lønn i perioden 1.-3. kvartal 2016.

Økning av andelen kvinner som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves tilfredsstillende.

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 40 dager, dvs. en reduksjon fra samme periode i 2015 på 4 dager. Reduksjonen i uttak fra 2015 til 2016 må sees i sammenheng med reduksjon i antall uker fedrekvote fra juli 2014. Fedrene i Oslo hadde høyeste uttak med 44 dager, men også fedrene i Akershus, Sør-Trøndelag og de tre nordligste fylkene låg høyere enn landsgjennomsnittet. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016 på 99 dager. Det er samme gjennomsnitt som for tilsvarende periode i 2015. På grunn av at kvinner nå tar en større andel av permisjonstiden vil antall kvinner i den enkelte måleperiode for statistikk øke. Når både antall kvinner øker og kvinnenes andel av permisjonen øker, har altså gjennomsnittlig antall dager blitt uendret, sett i forhold til sammenlignbar periode i 2015.

Personer med graderte foreldrepenger

Gradert uttak gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Gradert uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. I løpet av 1.-3. kvartal 2016 var det 15 077 personer som benyttet seg av gradert uttak av foreldrepenger, det vil si 12 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016, en liten reduksjon sett i forhold til sammenlignbar periode i fjor.  Fylkesfordelingen viser at Agder-fylkene og Oppland er de fylkene som benytter ordningen mest, og Vest-Agder topper med ca. 23 prosent. Finnmark benytter ordningen minst, her tar ca. seks prosent gradert uttak.  Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket. 3 av 4 som valgte gradert uttak var menn. Av totalt antall menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2016 var det ca. 23 prosent som valgte gradert uttak. Av kvinner som mottok foreldrepenger var det ca. 1 av 20 som valgte gradert uttak i løpet av 1.-3. kvartal 2016.

Av menn som velger gradert uttak er ca. 21 prosent 40 år eller eldre.

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel kan gis til personer som ikke har rett til foreldrepenger, eller dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden. I løpet av 1.-3. kvartal 2016 var det 8 164 personer som mottok engangsstønad ved fødsel. Dette er en reduksjon på tre prosent fra samme periode i 2015. Aldersgruppa under 25 år utgjorde 32 prosent av alle mottakere av engangsstønad i 2009, men har blitt redusert årlig, og utgjør nå ca. 23 prosent.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. I løpet av 1.-3. kvartal 2016 var det 4 967 kvinner som mottok svangerskapspenger, en økning på 11,6 prosent fra samme periode i fjor. Årsaken til økningen er trolig bedre kjennskap til ytelsen blant leger og jordmødre. Legene og jordmødrene bestemmer i stor grad hvem som er utsatt for risikofaktorer i sitt arbeid, som kan utgjøre en fare for skade på fosteret. Det har i de senere årene blitt rettet større fokus på ordningen med svangerskapspenger.

Fylkesoversikten viser store variasjoner når det gjelder bruk av ordningen. Østfold oppgir å ha gitt god informasjon til aktuelle samarbeidspartnere om ordningen, og dette kan være årsaken til at ca. 17 prosent av totalt antall kvinner som mottok svangerskapspenger i perioden finnes i Østfold. Det samme kan gjelde for fylkene Nordland og Møre og Romsdal hvor ca. ni prosent mottok svangerskapspenger.   

 

 

Fakta

Statistikkinformasjon

Denne statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av årets ni første måneder (tre kvartaler), uavhengig av når barnet er født. Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger til barnet fyller tre år. Det betyr at statistikken ikke gir et fullstendig bilde av hver enkelt persons uttak av foreldrepenger/antall dager. For eksempel har utvidelse av fedrekvoten ført til at flere fedre deler opp foreldrepengeperioden, og dermed fremkommer i statistikken i flere statistikkperioder. Reduksjon av fedrekvoten i 2014 kan ha motsatt effekt, at fedre velger å ta hele perioden samlet. I tillegg kan økt fellesperiode endre fordelingen av stønadsperioden mellom mor og far, og gi økt andel uttak for mor. Når mødre forlenger sitt uttak vil mulighetene være større for at mødre vil bli talt opp i flere statistikk-perioder, og antallet i statistikk-perioden vil dermed øke. Det er sjelden at hele uttaket for en person faller innenfor statistikk-perioden/måleperioden. Antall fedre som har tatt ut hele fedrekvoteperioden i løpet av statistikk-perioden vil derfor være lavere enn det antall fedre som tar ut hele fedrekvoteperioden i løpet av permisjonstiden (inntil barnet fyller tre år). En statistikkperiode på ni måneder er forholdsvis lite når det gjelder å måle uttak for fedre/mødre. Vi mener likevel at statistikken viser en tendens, og gir et godt bilde av utviklingen på området, jf. historikk over 10 år.

FEDREKVOTEN
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager