Tabeller

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av 1. halvår 2016 var det 36 271 menn og 64 734 kvinner som mottok foreldrepenger. Dette er en reduksjon fra 1. halvår 2015 på 5,6 prosent for menn og en økning på 5,4 prosent for kvinner. Endringen må sees i sammenheng med regelendringen i 2014 hvor antall uker fedrekvote ble redusert fra 14 til 10 uker, og 4 uker overført til fellesperioden. Dette er den viktigste grunnen til at vi får en økning i antall kvinner og en reduksjon i antall menn i denne statistikk-perioden. Kvinner tar nå ut foreldrepermisjon i flere uker, og fremkommer derfor i flere statistikk-perioder. For menn vil det være motsatt, kortere uttak gjør at det blir færre menn som fremkommer i flere statistikk-perioder.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden har blant annet sammenheng med antall fødsler. I tillegg til antall fødsler er menns og kvinners uttak av foreldrepenger i perioden påvirket av det regelverket som gjelder (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av foreldrepermisjonen, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.

Statistikkperioden ved denne publiseringen er 1. halvår 2016. Tabellene omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av årets seks første måneder. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke en statistikkperiode på et halvt år et fullstendig bilde av personenes totale uttak av foreldrepenger/antall dager (se statistikkinformasjon nedenfor).

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016 har 33,1 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer i løpet av statistikkperioden. Andelen var 37,2 prosent i samme periode i 2015.  Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2015 (årets seks første måneder sammenlignet). Effekten av regelendringen fra 1. juli 2013 (70 dager) er noe gjeldende fortsatt.  Det er færre fedre som tar ut 70 dager +, sammenlignet med samme periode i fjor.

Fedre med uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016 har fedrekvote-rettigheter etter regelverk gjeldende fom 1. juli 2011, fom 1. juli 2013 (70 dager) eller fom 1. juli 2014 (50 dager).

Ved enhver tidligere økning i antall uker fedrekvote, har statistikken vist at fedrene også øker sitt uttak i de påfølgende årene. Eksempelvis gjorde endringen pr. 1. juli 2011 (økning av fedrekvoteperioden fra 50 til 60 dager) seg tydelig gjeldende i statistikken i 2013 og 2014. Endringen pr. 1. juli 2013 (økning av fedrekvoten fra 60 til 70 dager) fremkommer i statistikken for 2014 og 2015.

Fedrekvoteperioden ble som nevnt redusert til 10 uker (50 dager) for barn født 1. juli 2014 og senere. I og med denne reduksjonen er effekten av regelendringen pr. 1. juli 2013 (70 dager, og gjelder til og med juni 2014) lavere enn man kunne antatt om fedrekvoten ikke hadde blitt redusert. I tråd med regelendringen pr. 1. juli 2014 viser statistikken at andelen fedre med uttak av 50 dager har økt i løpet av første halvår 2016. I denne perioden har 22,5 prosent av fedrene et uttak på 50 dager. Effekten av regelendringen i 2014 forventes å bli tydeligere videre utover i 2016.

Rundt 41 prosent av fedrene i Oslo og Finnmark tar ut 50 dager eller mer, mens andelen fedre i Vest-Agder som tar ut 50 dager eller mer er ca. 20 prosent. Statistikken viser imidlertid også at fedre i Vest-Agder i større grad benytter gradert uttak, og dermed fordeler uttaksperioden over tid.

Kvinner

Antall kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016 økte med 5,4 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015 var det en liten reduksjon. Økningen fra 2015 til 2016 har sannsynligvis sammenheng med at kvinner nå tar ut en større andel av stønadsperioden, og derfor fremkommer i statistikken i flere perioder. Effekten av regelendringen i 2014 blir tydeligere.

En økende andel kvinner (foreldre må velge samme dekningsgrad) velger 100 prosent foreldrepenger/dekningsgrad under foreldrepermisjonen i stedet for 80 prosent foreldrepenger og lengre stønadsperiode. På landsbasis har andelen kvinner med dekningsgrad 100 prosent av lønn økt fra 25 prosent i 1. halvår 2007 til drøyt 67 prosent i samme periode i 2016. I Oslo har 72,5 prosent av kvinnene valgt uttak med 100 prosent av lønn, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i alt i fylket. Til sammenligning var det ca. 58 prosent av kvinnene i Troms som valgte uttak med 100 prosent av lønn i 1. halvår 2016.

Økning av andelen kvinner som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves tilfredsstillende.

1. juli 2013 ble det innført mødrekvote, som er den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt mor. Mødrekvoten er 10 uker, i likhet med fedrekvoten (gjeldende regelverk).

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 35 dager, dvs. en reduksjon fra samme periode i 2015 på 4 dager. Reduksjonen i uttak fra 2015 til 2016 må sees i sammenheng med reduksjon i antall uker fedrekvote i 2014.

Fedrene i Oslo og Finnmark hadde høyeste uttak med henholdsvis 39 og 38 dager. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016 på 79 dager. Det er samme gjennomsnitt som for tilsvarende periode i 2015. På grunn av at kvinner nå tar en større andel av permisjonstiden vil antall kvinner i den enkelte måleperiode for statistikk øke. Statistikkperiode på et halvt år er relativt lite for å måle uttak av dager for mødre og fedre, men viser en klar tendens. Når både antall kvinner øker og kvinnenes andel av permisjonen øker, har altså gjennomsnittlig antall dager blitt uendret, sett i forhold til sammenlignbar periode i 2015.

Personer med graderte foreldrepenger ved fødsel

Gradert uttak gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Gradert uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden.

I løpet av 1. halvår 2016 var det 11 659 personer som benyttet seg av gradert uttak av foreldrepenger, det vil si i underkant av 12 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016, en liten reduksjon sett i forhold til sammenlignbar periode i fjor.  Fylkesfordelingen viser at Agder-fylkene og Oppland er de fylkene som benytter ordningen mest, og Vest-Agder topper med 22 prosent. Finnmark benytter ordningen minst, her tar i underkant av seks prosent av fedrene gradert uttak.  Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket.

3 av 4 som valgte gradert uttak var menn. Av totalt antall menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2016 var det nærmere 1 av 4 som valgte gradert uttak. Av kvinner som mottok foreldrepenger var det ca. 1 av 20 som valgte gradert uttak i løpet av 1. halvår 2016.

Av menn som velger gradert uttak er ca. 22 prosent 40 år eller eldre. 

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel kan gis til personer som ikke har rett til foreldrepenger, eller dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden. I løpet av 1. halvår 2016 var det 5 827 personer som mottok engangsstønad ved fødsel. Dette er akkurat på samme nivå som i samme periode i 2015. De siste årene har det vært en reduksjon i andel mottakere av engangsstønad i aldersgruppa under 25 år.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av 1.halvår 2016 var det 3 877 kvinner som mottok svangerskapspenger, en økning på 14 prosent fra samme periode i fjor. Fylkesoversikten viser store variasjoner når det gjelder bruk av ordningen. Østfold oppgir å ha gitt god informasjon om ordningen, og dette kan være årsaken til at i underkant av 18 prosent av totalt antall kvinner som mottok svangerskapspenger i perioden finnes i Østfold.