5.1. Historikk

I tidligere Trygdestatistisk Årbok (på nav.no) finnes historikk bakover i tid tilbake til 1967.

5.2. Brudd i statistikken

Det sentrale folketrygdsystemet ble innført 1.november 1983. Pensjonsregistrene før 1983 gir ikke eksakt samme tall som er offentliggjort i tidligere årbøker.

Pensjonsalderen ble hevet fra 16 til 18 år 1.januar 1998.

I midten av desember 2008 ble ny saksbehandlingsløsning for pensjon tatt i bruk i NAV. Det ble også utviklet nye rutiner for innhenting av statistikk. Ved overgangen fra gammel til ny løsning ble det gjort noen endringer i datagrunnlaget.

Statistikk til og med desember 2008 er hentet fra gammel løsning, mens statistikk fra og med 2009 hentes fra ny saksbehandlingsløsning og statistikkløsning.

For uførestatistikken medførte omleggingen til at foreløpig uførestønad ble tatt inn i statistikken over mottakere av uførepensjon. Ved første publisering etter omleggingen, mars 2009, er derfor 528 mottakere av foreløpig uførestønad inkludert i statistikken. Dette følger også for senere publiseringer.

Fra 1.1.2015 fikk personer som hadde uførepensjon i desember 2014 omregnet pensjonen til uføretrygd. Nivået på ytelsen ble høyere enn tidligere fordi ytelsen skulle skattlegges som lønnsinntekt fra 1.1.2015.

5.3. Sammenlignbarhet over tid/endringer

I mai 1998 vedtok Stortinget en markant økning av særtilleggssatsen. Dette førte til en økning i antall minstepensjonister. Andel minstepensjonister er ellers synkende. Dette skyldes en generell økning i yrkesaktivitet og høyere inntektsnivå. Spesielt kvinner har hatt en stadig økende yrkesaktivitet etter at dagens pensjonssystem ble innført i 1967.

Gjennomsnittlig pensjon er også økende. Dette skyldes i tillegg til kvinners økende yrkesaktivitet også pensjonssystemets oppbygning. Først i 2007 var det mulig å ha full opptjening i folketrygden.

Innføringen av tidsbegrenset uførestønad 1.1.2004 medførte at uføreområdet ble delt i varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad.

Tilgangen av nye uføre var høyere i 2004 enn i 2003. Dette skyldes bl.a. tidsbegrensning i perioden man kan motta rehabiliteringspenger fra 1.januar 2004. Flere som fikk stoppet rehabiliteringspengene gikk over på uføreytelser.

For nye mottakere av tidsbegrenset uførestønad har vi ikke inkludert ny tilgang for personer som har en eller to måneders opphold i ytelsen og deretter har en ny tilgang. Tall for nye tu-mottakere og summen totalt blir dermed også lavere enn tallene vi har publisert tidligere. Ved overgang fra tu til uførepensjon i løpet av en tre måneders periode telles ikke som ny tilgang.

Tabellene over nye mottakere av varig uførepensjon er ikke endret i forhold til tidligere publiserte tall.

Ny uføretrygd fra 1.1.2015.Fra 1.1.2015 fikk personer som hadde uførepensjon i desember 2014 omregnet pensjonen til uføretrygd. Nivået på ytelsen ble høyere enn tidligere fordi ytelsen skulle skattlegges som lønnsinntekt fra 1.1.2015.

Beregning av uføretrygd: 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de 3 beste av de 5 siste årene før man ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi. Personer som ikke har hatt inntekt, eller med lav inntekt, er sikret en minste årlig uføretrygd. Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med i beregningen av uføretrygden.