2. Hvordan kan FoU-arbeid bidra til å forbedre Nav?
FoU-virksomheten skal bidra til å forbedre Nav ved å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for praksis, utvikling, beslutninger, råd og anbefalinger.
2.1 Kunnskapsbasert praksis
For å levere arbeids- og velferdstjenester av stadig bedre kvalitet, må vi utnytte relevante kunnskapskilder (se figur 1):
- Brukerperspektiv henviser til brukernes kunnskap om egen situasjon, og deres behov.
- Erfaringsbasert kunnskap er fagpersoners erfaringer, og kritiske og etiske vurderinger.
- Forskningsbasert kunnskap er systematisk innhentet og kritisk vurdert forskning
Disse tre kunnskapskildene er rammet inn av konteksten, som påvirker hva som er mulig og hensiktsmessig i praksis. Det kan for eksempel være det lokale arbeidsmarkedet, hvilke tiltak som er tilgjengelige, eller gjeldende regler.
Navs FoU-virksomhet handler om å fremskaffe pålitelig og relevant forskningsbasert kunnskap. Det er viktig å merke seg at forskning også kan bidra til å systematisere brukerperspektiv og erfaringsbasert kunnskap. Kunnskapsbasert praksis krever at vi styrker kunnskapsgrunnlaget for praksis, utvikling og beslutninger. Det er også viktig at forskningsbasert kunnskap oppsummeres og formidles på en måte som gjør den enkel å ta i bruk.
2.2 Kunnskapsbasert utvikling og innovasjon
FoU-arbeid kan styrke kunnskapsgrunnlaget for utviklingsprosesser. En generell modell for en kunnskapsbasert utviklingsprosess er illustrert i figur 2 nedenfor. Her starter beslutningstakere med den beste tilgjengelige kunnskapen for å forstå utfordringene de står overfor, og hva de ønsker å oppnå. På bakgrunn av dette, prioriterer de ressurser der behovet er størst, og delegerer ansvaret for å utvikle løsninger. Deretter gjennomføres en evaluering, for å finne ut om løsningen virker etter hensikten. Evalueringen gir grunnlag for videre utvikling. Prosessen skaper ny forståelse, som igjen gir utgangspunkt for videre utvikling. I praksis er prosessen iterativ – det vil si at vi utvikler i flere omganger, lærer av hvert steg og justerer før vi går videre.
FoU-arbeid kan særlig bidra inn i tre deler av prosessen:
- Forstå: i denne fasen kartlegges omfang, årsaker og variasjon. Hvor omfattende og systematisk et slikt arbeid skal være, avhenger av problemets kompleksitet. Her kan vi ta i bruk foreliggende kunnskap, og supplere med nye analyser der det er nødvendig før vi tar beslutninger om videre prosess.
- Utvikle: I denne fasen kan man ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap, og la seg inspirere av løsninger som har virket i andre land eller i andre lignende kontekster.
- Evaluere: Undersøke om systemet, løsningen, regelverket eller tjenesten som er utviklet, virker som planlagt, og om vi oppnår ønskede resultater og effekter. Her er både prosessevaluering og effektevaluering aktuelt (se faktaboks).
2.3 Kunnskapsbaserte beslutninger, råd og anbefalinger
Beslutninger
Beslutninger med store konsekvenser for brukere, Nav og samfunnet bør bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Et godt faglig grunnlag omfatter systematisert erfaringsbasert kunnskap, solid kunnskap om brukerne, god kontekstforståelse og forskningsbasert kunnskap (jf. figur 1). FoU-aktivitet kan bidra til å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer i vår organisasjon, og i departement og politisk ledelse. Større politikk- og regelverksendringer bør utformes og iverksettes på en måte som gjør at vi kan undersøke effekter og evaluere iverksettingen før endringen innføres for hele landet.
Råd og anbefalinger
Som fagdirektorat skal Arbeids- og velferdsdirektoratet understøtte kunnskapsbasert tjeneste- og politikkutvikling ved å gi råd og anbefalinger til egen organisasjon og våre overordnede departement. En forutsetning for dette, er kunnskapsgrunnlaget vi bygger gjennom egen statistikk-, analyse- og FoU-virksomhet. I tillegg er det viktig at vi har god oversikt over relevant forskning på våre områder. Navs nærhet til brukerne og den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes i organisasjonen, bidrar også til dette kunnskapsgrunnlaget.
Fakta
En prosessevaluering vurderer gjennomføring og iverksetting. Den kan gi oss kunnskap om hvorfor noe virker eller ikke. Eksempelvis: Avviker iverksettingen fra planen (designet)? Varierer iverksettingen mellom stedene som leverer tjenesten? (Rossi m.fl. 2019).
En effektevaluering skal vurdere om man oppnår ønsket effekt av et tiltak. Den prøver å isolere virkningene av tiltaket fra andre forhold som kan påvirke utfallet (Khandker m.fl. 2009), slik som økonomiske svingninger. Slike evalueringer kan se på direkte og indirekte konsekvenser, og disse kan være både tilsiktede og utilsiktede.