Legeproduserte tekster. En undersøkelse av språkbruken i legeerklæringer ved arbeidsuførhet.

Lege og forsker Guri Aarseth har gjennomført en tekstanalyse av legeerklæringer ved uførhet som en del av sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo. Hensikten har vært å undersøke hvordan allmennleger fremstiller den trygdesøkende pasienten som person og deltaker i ulike prosesser. Hun har også sett på hvordan bildet som tegner seg stemmer overens med idealet om aktive brukere.

Aarseth finner blant annet at et vanlig trekk ved språkbruken i tekstene er av-personifisering. Hverken pasienten eller legen kommer til syne i teksten. Legens fortellerperspektiv er fraværende og allvitende, noe som gir inntrykk av objektivitet og gyldighet, av at han eller hun formidler «tingenes tilstand». Virkningen av pasientens fravær i teksten derimot, er usynliggjøring. Det er symptomene og ikke brukeren som beskrives som deltakere i prosessene, og de gjøres dermed til det egentlige temaet. Pasienten defineres som en funksjon av sin sykdom og som passivt objekt for symptomer og helseaktørers handlinger.

Ifølge rapporten handler tekstene i liten grad om hva pasienten faktisk kan gjøre, til tross for sykdom. Funksjonsevne og muligheter for arbeid og aktivitet får liten plass. Teksten i Folketrygdloven vektlegger pasientens aktørrolle, mens legene bruker et språk som i hovedsak skildrer pasientens aktørrolle som begrenset, umulig eller ikke-eksisterende. Arbeidslinja gjenspeiles med andre ord ikke i teksten.

Forskeren tror at noen av årsakene til dette kan være et samspill mellom pasienten, legen og NAV, hvor legen fremstiller pasienten ut fra et behandlerperspektiv og er lite påvirket av den offisielle arbeidslinja. NAV-skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» etterspør dessuten ikke pasientens perspektiv. Aarseth anbefaler NAV å legge om teksten i skjemaet slik at bruker må ta ansvar for å formidle sin situasjon og sitt perspektiv.

Les hele rapporten Legeproduserte tekster (pdf).