Effektanalyse av redusert minstesats for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 25 år og avvikling av ung ufør- tillegget
Forskere fra Frischsenteret og Proba samfunnsanalyse har gjennomført en effektanalyse av regelendringer på AAP-området.
Formålet med arbeidsavklaringspenger (AAP) er å gi inntekt til personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, mens de får hjelp fra NAV. Fra 1.2.2020 ble minstesatsen for AAP redusert for mottakere under 25 år, og samtidig ble ung-ufør-tillegget for AAP-mottakere fjernet. Regelendringene var ment å gjøre minstenivået på AAP likere andre ordninger, og å redusere sykdomsfokuset.
Denne rapporten beskriver en effektanalyse av redusert minstesats for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 25 år. Forskerne bak rapporten har valgt å vektlegge denne endringen, fordi den påvirket alle nye mottakere av AAP under 25 år som kvalifiserte for minstesatsen. Ung ufør-tillegget var det derimot bare en liten andel som fikk, og mange som fikk det, gjorde det først etter AAP-forløpet. Forskerne har heller ikke hatt tilgjengelig individdata om mottak av ung ufør-tillegget.
Arbeidet ble delt i to faser. Formålet med dette var å sikre at analytiske valg ble gjort på bakgrunn av faglige vurderinger, og uavhengig av resultater. I første fase av prosjektet utviklet forskerne analysestrategi og -modell på bakgrunn av data fra før regelendringene trådte i kraft. Fase 1 ble avsluttet ved at analytiske valg ble endelig avgjort og loggført. Deretter ble data fra etter endringen gjort tilgjengelig, og fase 2, som besto av estimering av reformeffekter, startet. Metoden og datagrunnlaget er nærmere beskrevet i rapporten.
Analysen viser at regelendringene reduserte antallet nye AAP-tilfeller blant unge med lav inntekt med 208 tilfeller i 2020, og 170 tilfeller i 2021. Ettersom det årlig er rundt 3500 nye AAP-tilfeller fra denne gruppen som helhet, tilsier disse «punktestimatene» en nedgang på rundt 5-6 prosent. Estimatene er imidlertid innenfor den variasjonen fra år til år som forekom i perioden før regelendringene. Forskerne kan derfor ikke utelukke at de skyldes tilfeldig variasjon som ikke hadde med regelendringene å gjøre.
Forskerne har også analysert resultater for faktiske mottakere av arbeidsavklaringspenger. Disse analysene viser at andelen AAP-mottakere under 25 år med supplerende sosialhjelp har økt tydelig fra og med 2020. Ifølge rapporten er det naturlig å se dette i sammenheng med reduksjonen i minstesatsen, men det er fortsatt få AAP-mottakere som mottar supplerende sosialhjelp også etter regelendringene. Blant nye mottakere av AAP under 25 år i 2020 og 2021 var det i en gjennomsnittlig måned 11 prosent som mottok sosialhjelp, mot 7 prosent hos nye mottakere i alderen 25-28 år.
Når det gjelder avgang fra AAP og tilgang til uføretrygd, arbeid eller utdanning, finner forskerne ingen klare endringer fra og med 2020. Avgangsmønsteret fra AAP er tilnærmet likt for yngre og eldre nye mottakere over tid. Mottakere av AAP i alderen 18-23 ser ut til å bli noe raskere avklart til uføretrygd enn mottakere i alderen 25-28. Dette var tilfellet også før regelendringene, men det er en svak antydning til dette kan ha økt noe for nye AAP-mottakere i alderen 18-23 år fra 2020. Imidlertid er forskjellene små og usikkerheten stor, også på grunn av reformtidspunktet sammenfalt med koronaepidemien og samfunnets respons på denne.
Fakta
- Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Prosjektperioden har vart fra høsten 2022 og ut 2023.
- I prosjektets første fase testet forskerne ut tre ulike statistiske strategier på data fra før regelendringen trådte i kraft. På bakgrunn av disse analysene ble det besluttet å bruke en statistisk modell som antar at tidsutviklingen i innstrømmingen til AAP blant personer under 25 år med lav tidligere inntekt i utgangspunktet hadde en aldersspesifikk trend og en inntektsspesifikk trend. Den aldersspesifikke trenden ble anslått med data for personer med inntekt over 3G, mens den inntektsspesifikke trenden ble anslått med data for personer som var eldre enn 25 år.