Delrapporten gir et bilde av utviklingen i behovet for hjelp med midlertidig botilbud og utfordringsbildet lokalt, basert på en spørreundersøkelse til et utvalg Nav-kontor over hele landet. Rapporten gir også kunnskap om organisering og praksis på det boligsosiale området i Nav, og utgjør et bakteppe for det videre arbeidet i forskningsprosjektet.

Du kan lese hele rapporten her. 

Ifølge delrapporten erfarer de fleste Nav-kontorene at behovet for hjelp med midlertidig botilbud har økt. Dette er også i tråd med KOSTRA-dataene fra SSB. Generelt skisseres et bilde hvor flere skyves ut i randsonen av boligmarkedet som følge av økt press, høye priser og økte levekostnader. I flere kommuner er presset i utleiemarkedet betydelig, og bosetting av et høyt antall flyktninger har forsterket utfordringene. Situasjonen er særlig krevende i storbyene og andre pressområder. Økt press i det private utleiemarkedet ser ut til å forsterke marginalisering i boligmarkedet og tendenser til at enkelte grupper velges bort som leietakere. Situasjonen for de mest vanskeligstilte og grupper med kjent risiko for bostedsløshet blir dermed forverret.

Noen hovedfunn:

• Personer med rusproblemer, eller både psykiske lidelser og rusproblemer, er blant gruppene som ifølge Nav-kontorene ofte ber om hjelp til å finne midlertidig bolig.
• Dyrtid og økte bokostnader fører til at flere sliter økonomisk, og det er også nye grupper som nå har behov for hjelp.
• Det midlertidige botilbudet er begrenset. Seks av ti Nav-kontor oppgir at de har tilgang til egne kommunale botilbud for midlertidig bruk. Drøyt tre av ti Nav-kontor oppgir å ha kvalitetsavtaler med private eller ideelle aktører som tilbyr midlertidig botilbud.
• Nær halvparten oppgir at det hender Nav-kontoret ikke klarer å finne et midlertidig botilbud til personer som har fått vedtak om dette. Flere etterlyser økt antall kommunale boliger og botilbud til brukerne med de mest alvorlige helseproblemene.
• Mange Nav-kontorer har erfaring med et midlertidig botilbud som ikke er kvalitetsmessig forsvarlig.

Undersøkelsen synliggjør kompleksiteten i det boligsosiale arbeidet. Det å lykkes med å tilrettelegge for at vanskeligstilte får en egnet og trygg bosituasjon, krever boligsosial kompetanse og samarbeid mellom flere aktører.

Tilgang til flere kommunale utleieboliger fremheves som nødvendig for å sikre en fast bolig til brukere som nå strever i et presset utleiemarked. Et differensiert og egnet bo- og tjenestetilbud til personer med rus- og psykiske helseproblemer er viktig for å forebygge bostedsløshet og bidra til at flere kan opprettholde en stabil bosituasjon.