Trender i arbeidslivs- og velferdspolitikken fram mot 2035

Å inkludere flest mulig i arbeidslivet og bidra til nødvendige omstillinger er kjerneoppgaver for NAV. Slik det er i dag er høy sysselsetting, relativt lave lønnsforskjeller og stor evne til omstilling tre grunnleggende kjennetegn ved det norske arbeidsmarkedet. Sammen med de mer langsiktige virkningene av koronaepidemien, vil arbeidslivs- og velferdspolitikken fremover preges av klimautfordringer og det grønne skiftet, en aldrende befolkning, migrasjon og ny teknologi.

Forskerne bak rapporten peker på at det er rimelig å anta stabilitet for velferdsstaten de neste 15 årene. Debatten vil mest sannsynlig dreie seg om hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å nå målene, om prioriteringer mellom ulike grupper og formål, og om tilpasning av utgifter og inntekter for å sikre velferdsstatens langsiktige bærekraft. Det er grunn til å tro at omstilling og ny kompetanse, inkludering av utsatte grupper og å sikre velferdsstatens bærekraft blir de viktigste politiske utfordringene. 

En sentral konfliktlinje i norsk politikk er forholdet mellom offentlige og private løsninger. Motsetningene her vil trolig forsterkes i årene som kommer som følge av strammere økonomiske rammer og større behov for helse- og omsorgstjenester.

Så å si alle vil oppleve at arbeidsoppgaver og jobbinnhold endrer seg. Ny teknologi og grønt skifte vil være to viktige drivere for omstilling og kompetanseutvikling i arbeidsmarkedet i årene framover. Tempo i omstillingene, virkemidler som brukes for å oppnå et grønt skifte og ansvarsfordeling mellom næringsliv og myndigheter, blir viktig.

Et annet problemområde er at mange unge slutter underveis i videregående opplæring, eller gjennomfører opplæringen uten å ha oppnådd yrkes- eller studiekompetanse. Innvandrere er sterkt overrepresentert i gruppen uten grunnskole- eller videregående opplæring, og har også lavere sysselsetting enn nordmenn. I tillegg er innvandrere overrepresentert i de minst regulerte delene av arbeidslivet. Utenforskap og svak kompetanse kan derfor bli gjensidig forsterkende de kommende årene.

Forskerne trekker også frem at det er grunn til å forvente politisk press på effektivisering av driften i NAV. Reduserte bevilgninger til NAV, sammen med økte krav, vil blant annet øke presset på digitalisering og forenkling. Det er også en stadig sterkere forventning om at NAV skal inngå i partnerskap med andre aktører. Dette er nødvendig for å sørge for best mulig tjenester til brukerne, der virkemidler trekker i samme retning, og for at offentlig sektor skal kunne drive mest mulig kostnadseffektivt. Økt digitalisering medfører at brukere vil forvente at NAV leverer gode og sikre digitale tjenester.

Du kan lese hele rapporten her.