Levering av EURES-tjenester i Norge 2015-2020

På oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet, ved Fagenhet EURES (NCO), har Oxford Research gjennomført en evaluering av om EURES i Norge har oppnådd utvalgte mål for levering av tjenester for perioden 2015-2020:

• Synliggjøre resultatene av EURES-aktiviteter gjennom gode rapporteringsrutiner (resultatorientert).
• EURES-tjenesten leveres etterspørselsbasert med utgangspunkt i lokalt/nasjonalt behov på arbeidsmarkedet (etterspørselsbasert).
• Kompetanseheving til de som koordinerer og leverer tjenesten, for å styrke tjenestelevering til sluttbrukere og sikre enhetlig tjenestelevering (kompetanse)

Målene ble satt med utgangspunkt i det nye juridiske rammeverket for EURES-samarbeidet som ble vedtatt gjennom EU-forordning 2016/589 i 2016, men som trådte i kraft i Norge 1. mars 2021. Fra å i hovedsak tilby generell informasjon om arbeidsmarkedet i andre land, ble det forventet at EURES-tjenestene i større grad skulle tilby mer direkte, konkret bistand til arbeidsgivere og jobbsøkere, med ansettelse som det primære utfallsmålet. Systematisk måling av oppnådde resultater, og bruk av disse til forbedringsarbeid, har dermed blitt viktigere.

Evalueringen er en hovedsakelig oppsummerende vurdering av hvorvidt man på bakgrunn av EURES-medlemmenes (NAV-fylkene) planer, rapporter og registreringer, sammen med eksisterende informasjon om behovene i ulike regionale arbeidsmarkeder, kan si noe om hvorvidt man har lyktes med å nå målene som er satt. De sentrale datakildene har vært dokumentanalyse og arbeidsmarkedsdata.

Les Evaluering av levering av EURES-tjenester i Norge 2015-2020 og En-siders oppsummering av metode og viktigste funn.

Hovedfunn

Oxford Research finner i sin rapport at EURES-medlemmene i begrenset grad fyller planene og aktivitetsrapportene med det innhold som etterspørres. I tillegg bruker sjelden EURES-medlemmene kunnskap om sine regionale arbeidsmarkeder i planlegging av aktiviteter. Aktivitetsrapportene gir liten informasjon om hvordan eller hvorfor resultater oppnås eller ikke. Gjennomgangen gir imidlertid ikke noe klart svar på hva som kan forklare disse manglene.

Offentlig tilgjengelig statistikk om arbeidsledighet og utlyste stillinger gir begrenset grunnlag for å vurdere om nivået på tjenesteleveringen til EURES-medlemmene er skalert riktig til behovene i de regionale arbeidsmarkedene. Supplert med data fra NAVs arbeidsgiverundersøkelse, har forskerne fra Oxford Research likevel et grovkornet bilde av etterspørselssiden – som er den viktigste brukergruppen av EURES-tjenester i norsk sammenheng. De aggregerte dataene som er undersøkt om behovene i arbeidsmarkedet, og det registrerte volumet av tjenestelevering, ser derimot ikke ut til å ha en tydelig sammenheng.

Deltagelse på kurs og opplæringstilbud i regi av NCO og EU-kommisjonen (ECO) er økende gjennom perioden, men ujevnt fordelt mellom fylker. Det ser heller ikke ut til å være noen tydelig sammenheng mellom behov i det regionale arbeidsmarkedet og omfang av kursdeltakelse. Tilgjengelige data viser at deltakere som har deltatt på de ulike kursene har vært fornøyd, og at de vurderer at kunnskapen om EURES ble forbedret. Svarene indikerer at kunnskapen ville ha gode muligheter til å bli implementert i tjenesteleveringen. Forskerne finner derimot ikke dokumenterte eksempler på at slik kompetanse har blitt benyttet.