Oslo Economics har kartlagt relevant forskningslitteratur (scoping review), med særlig vekt på virkninger og effekter av ulike informasjons- og veiledningstiltak på pensjonsopptjenings-, uttaks- og avgangsadferd i ulike befolkningsgrupper.

Formålet med oppdraget har vært er å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan slike virkemidler påvirker adferd og beslutninger, basert på resultater fra forskningslitteraturen. Rapporten skal inngå i grunnlaget for Navs arbeid med en helhetlig strategi for pensjonsinformasjon i tråd med Innst. 233 S (2023–2024)

Empiriske studier viser at økonomiske insentiver har effekt på pensjonsopptjenings-, uttaks- og avgangsadferden. Det er mindre kjent hvilke virkninger og effekter virkemidler som pensjonskalkulatorer, pensjonsveiledning, kurs, individuell informasjon og informasjonskampanjer har på ulike deler av befolkningen.

Les kunnskapsoppsummeringen her.

Funn

• Pensjonsreformen og andre senere endringer har gitt den enkelte et langt større ansvar for egne pensjonsvalg.
• Kunnskapen om systemet er begrenset i store deler av befolkningen, og evnen og viljen til å tilegne seg informasjon varierer mellom ulike grupper.
• Manglende interesse og motivasjon for å oppsøke og ta til seg kunnskap om pensjon fremstår som en betydelig barriere for mange.
• Forskningen viser at det kan være krevende å få oversikt over økonomiske konsekvenser av ulike valg også for de som oppsøker informasjon aktivt.
• Når informasjonen oppleves å være presis, viser forskning at mange opplever at det er vanskelig å forstå og tolke informasjonen, særlig ved komplekse pensjonsforløp og lite intuitive begreper.
• Gitt begrenset interesse og kapasitet for pensjonsinformasjon i deler av befolkningen, bør man i valg av informasjonsstrategi vurdere hva som er nødvendig og tilstrekkelig informasjon for ulike grupper - særlig mellom informasjon rettet mot yngre og eldre aldersgrupper.