Det overordnede målet med evalueringen til Sintef har vært å fremskaffe ny forskningsbasert kunnskap som kan bidra til at de som arbeider i hjelpemiddelområdet i Nav blir bedre i stand til å prioritere innsats og iverksette tiltak tilpasset brukerne, for å øke deltakelse og mestring i skolen.

Metodisk har prosjektet vært tredelt, og bestått av en kunnskapsoppsummering, en survey og intervju med relevante aktører innenfor temaet.

Utvalgte funn

Studien viser at det er et mangfold av faktorer som er viktige for deltakelse og gjennomføring i skoleløpet. Det tekniske hjelpemiddelet er derimot viktig, ofte helt avgjørende for eleven. Unge og foreldre har gitt utrykk for at det ikke ville vært mulig å delta i, og potensielt gjennomføre opplæringen, uten hjelpemiddel. Samtidig finner forskerne at hjelpemidler alene sjelden er nok. Det er samspillet mellom hjelpemiddelet og mennesker og organisasjoner og arkitektur, teknologi og samfunn i et sømløst nett, som sammen avgjør om eleven fullfører eller ikke. 

Av utfordringer og hindringer den unge funksjonshemmede har møtt, fremheves det at prosessen med å anskaffe et hjelpemiddel er komplisert og tar lang tid. Mens eleven i realiteten trenger et hjelpemiddel nå, kan prosessen rundt anskaffelse ta flere måneder. Dette oppleves ofte slik også i de tilfeller der behovet er fastsatt, og eleven er utredet i forhold til et hjelpemiddel. Nødvendige utskiftinger, oppdateringer, justeringer og reparasjoner opplever noen brukere også tar lang tid.

Psykologisk ligger det en barriere i at eleven noen ganger selv avviser hjelpemiddelet. Dette kan handle om at de rett og slett synes hjelpemiddelet ikke hjelper som det skal, eller at det ser skjemmende ut. Også foresatte kan noen ganger vegre seg mot bruk av hjelpemiddelet, av frykt for at barnet skal bli stigmatisert og mobbet, eller rett og slett som et forsøk på å minimere eller fornekte barnets funksjonsnedsettelse.

Basert på data i studien finner forskerne lite grunnlag for å si hvor stor del av skolefrafallet som skyldes manglende bruk av hjelpemidler. Informanter i oppfølgingstjenesten har gitt uttrykk for at de i liten grad har kontakt med hjelpemiddelbrukere blant de som faller ut av opplæringsløpet. Forskerne gir utrykk for at manglende gjennomføring, eller frafall, i liten grad skyldes bare hjelpemiddel eller fravær av hjelpemiddel alene.

Studien antyder at skolens kompetanse på hjelpemiddelområdet ikke alltid oppleves om god nok. Samtidig viser intervjuene at skoler er i stand til å stille opp med den nødvendige kompetanse når behovet er der. Flere av informantene i skolen kunne likevel gjerne tenkt seg mer bistand når det gjelder tilrettelegging av hjelpemidler i skolen, og ser for seg at hjelpemiddelsentralen kan ha en rolle inn i dette arbeidet sammen med PPT eller Statped.

Bruk av hjelpemidler i skolen forutsetter en planlagt innføring og bruk, der et bredt spekter av aktører i og utenom skolen sammen skaper fungerende miljøer der hjelpemidler kan bli faktiske integrerte og fungerende hjelpemidler, til støtte for eleven og skolen. Da er det er viktig at dette blir oppfattet som skoleutvikling, og ikke bare ad hoc opplæring av aktører med særlig ansvar for de elevene det gjelder. 

Les hele rapporten her.