Tiltaket bidrar til å gi arbeidsledige menn en ny sjanse i arbeidslivet og en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,1 millioner per deltaker, slår en fersk analyse fra Nav fast.
Gjennom arbeidstiltaket «Menn i helse» får menn som lever på ytelser fra Nav et tilbud om et komprimert utdanningsløp som helsefagarbeider. Nå har forskere i Nav regnet på hvilken samfunnsøkonomisk gevinst tiltaket har.
Beregningen av den samfunnsøkonomiske gevinsten viser at tiltaket er lønnsomt. I analysen anslås en netto gevinst på 1,1 millioner kroner per deltaker, forutsatt at effekten varer i syv år. Allerede etter tre år overstiger de samfunnsøkonomiske gevinstene kostnadene av tiltaket.
– Norge har et stort behov for kvalifisert helsepersonell, som vil fortsette å øke i årene som kommer. Derfor er det veldig gledelig å se at tiltak som «Menn i helse» bidrar til å dekke samfunnets behov for arbeidskraft. Samtidig er det av stor betydning for den enkelte og en kostnadsbesparelse for samfunnet, sier Hans Christian Holte.
Lønnsomt for deltakerne
Siden oppstarten i 2014 har totalt 1 136 oppnådd fagbrev gjennom i «Menn i helse». Resultatene viser at de fleste deltakerne kommer seg i jobb og i stor grad oppnår stabil tilknytning til arbeid i etterkant. Etter fullført program fikk de også en betydelig inntektsøkning.
Den gjennomsnittlige årlige arbeidsinntekten økte fra 103 000 kroner ved oppstart til rundt 440 000 kroner tre år senere. Samtidig mottak de lite ytelser fra Nav.
Tre år etter oppstart i tiltaket har de om lag 209 000 kroner høyere lønnsinntekt enn kontrollgruppen.
Fordelene oppveier for kostnadene
Arbeidsmarkedstiltak er ressurskrevende. For «Menn i helse» innebærer dette blant annet lønn til tiltakskoordinatorer og lærere samt kostnader i forbindelse med lokaler og materiell. I tillegg mottar deltakerne ytelser fra Nav mens de gjennomfører programmet. Dersom tiltaket fører til varig arbeidsdeltakelse, kan tiltaket likevel være en lønnsom investering for samfunnet.
I tillegg svarer tiltaket på et stort behov i helsesektoren. Det er særlig mangel på helse- og sosialfaglig kompetanse, og etterspørselen etter kvalifisert personell forventes å øke i årene som kommer, viser Navs Bedriftsundersøkelse.
Tiltaket kan også bidra positivt til arbeidsmiljøet på arbeidsplasser. Helse- og omsorgssektoren har i dag en klar overvekt av kvinner. Flere menn i sektoren kan bidra til en jevnere kjønnsfordeling og økt mangfold, noe som igjen kan styrke arbeidsmiljøet og potensielt øke produktiviteten.
Fakta
Menn i helse er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, fylker og Nav, med KS som prosjektleder.
Tiltaket kombinerer arbeidspraksis og utdanning og deltakerne mottar ytelse fra Nav i kombinasjon med lønn fra arbeidsgiver. Målet er at deltakerne skal oppnå fagbrev som helsefagarbeider og komme i arbeid etter fullført program.
Løpet er komprimert sammenliknet med normal studieprogresjon, og forventet varighet er rundt to og et halvt år.
Tilbudet retter seg i hovedsak mot menn i alderen 25 år til 55 år. Det viktigste er motivasjon og alder. Kjønn er derfor ikke absolutte krav. Likevel er det tilnærmet utelukkende menn som deltar.
I utdanningsløpet veksler deltakeren på å motta ytelser fra Nav og lønn fra kommunen som er arbeidsgiver.
Tiltaket gjennomføres i grupper, og undervisning og gjennomgang av teori foregår i klasserom. Praksis, sommerjobb og lærlingtiden gjennomføres i samarbeid med kommunen, som er arbeidsgiver.
Prosjektet finansieres over statsbudsjettet og av deltakende fylker og kommuner.