Utviklingen i mangelen på arbeidskraft har vært relativt stabil de siste årene og mangelen på arbeidskraft ligger fortsatt på et høyt nivå.  

– Virksomhetene melder fortsatt om et stort behov for folk, særlig innen helse- og omsorgstjenestene. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet. Det viser at vi har en viktig jobb med å få flere inn i arbeid, slik at flere får mulighet til å bidra og virksomhetene får dekket sitt behov for arbeidskraft, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.

Målt i antall personer er Vestland fylket med størst mangel på arbeidskraft, med et behov for 6 300 personer. Deretter følger Rogaland med 3 750 og Nordland med 2 950.

Figur 1. Estimert mangel på arbeidskraft 2015-2026. Antall

Bedriftsundersøkelsen er den største undersøkelsen som kartlegger virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. I 2026 har 13 119 offentlige og private virksomheter fra hele landet svart på undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars i år.

Størst mangel innen helse

Virksomhetene i Norge har størst mangel på arbeidskraft innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, og mangelen i denne yrkesgruppen er estimert til 9 200 personer i 2026. Det er en nedgang på 1 700 personer sammenlignet med i fjor, men er fortsatt den yrkesgruppen med klart størst mangel på arbeidskraft.

De tre enkeltyrkene med størst estimert mangel tilhører også denne yrkesgruppen. Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3 650 personer), sykepleiere (1 850) og andre helseyrker (1 350).

– Mangelen på arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg har vært høy i mange år, og langt større enn antall ledige med denne bakgrunnen. Når unge skal velge utdanning, er det viktig at de følger egne interesser og det de trives med. Samtidig ser vi et stort behov innen helse. Å velge denne retningen, kan gi trygghet og gode jobbmuligheter, sier Bergli.

Målt etter utdanningsbakgrunn holder bildet seg av at det er størst mangel innen helse. Det mangler helseutdannede på alle utdanningsnivå, men spesielt helsefagarbeidere.  

Stor mangel på folk med fagbrev

Yrkesgruppen med nest størst mangel på arbeidskraft er industriarbeid, med en estimert mangel på 5 750 personer. Blant yrkene med størst mangel er anleggsmaskin- og industrimekanikere, energimontører og sveisere. Dette er typiske yrker som krever fagbrev.

På tross av dårligere tider innen bygg og anlegg de siste årene, er dette yrkesgruppen med tredje størst mangel på arbeidskraft, med en estimert mangel på 4 750 personer. Mangelen er størst for tømrere og snekkere (1 150), fulgt av elektrikere (1 110) og andre håndverkere (950). Også i denne yrkesgruppen er det personer med fagbrev virksomhetene har problemer med å få tak i.

– Norge trenger flere fagarbeidere. Det ser vi er gjennomgående innen helse, industrien og innen bygg og anlegg, som er de tre yrkesgruppene med størst mangel på arbeidskraft, sier Bergli.

Nesten 1 av 5 opplever rekrutteringsproblemer

18 prosent av virksomhetene oppgir at de har hatt problemer med å få tak i arbeidskraft i løpet av de siste tre månedene. Det er en nedgang på 3 prosentpoeng siden fjoråret. Det betyr at de aktivt har forsøkt å rekruttere i løpet av de siste tre månedene uten å lykkes.

Av disse fikk nær 11 prosent ikke ansatt noen i det hele tatt, mens nær 8 prosent måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de søkte etter.

– Når så mange virksomheter fortsatt strever med å få tak i folk, er det ekstra viktig at vi bruker arbeidskraften vi har. Mange står utenfor, men kan bidra med riktig tilrettelegging. Nav kan bistå arbeidsgivere med en rekke virkemidler, slik at flere får muligheten til å komme inn – og virksomhetene får tilgang til kompetanse, sier Bergli.

Over halvparten av norske virksomheter bruker KI

Årets undersøkelse kartlegger for første gang hvor stor andel av virksomhetene som bruker kunstig intelligens (KI) til å utføre arbeidsoppgaver, og hvilke oppgaver KI brukes til.

53 prosent av virksomhetene bruker KI til å gjennomføre en eller flere arbeidsoppgaver.

Det er stor variasjon i bruk av KI mellom de ulike næringene. I informasjon og kommunikasjon, er det 90 prosent av virksomhetene som bruker KI til å gjennomføre en eller flere arbeidsoppgaver. Videre følger offentlig administrasjon med 86 prosent, og forsvar med 77 prosent.

Av de som bruker KI, er det er vanligst å bruke KI til bearbeiding og analyse av tekst (68 prosent), samlekategorien «andre oppgaver» (37 prosent), markedsføring og salg (29 prosent) samt kundeservice eller intern støtte (28 prosent).

Oslo er fylket i landet hvor flest virksomheter benytter KI, med 64 prosent, mens bare 45 prosent av bedriftene i Troms gjør det samme.

 

Les hele Bedriftsundersøkelsen 2026 her.

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.