Utgiftene til folketrygden vil øke raskere enn norsk økonomi det neste tiåret, viser en ny prognose fra Nav og Helsedirektoratet.
I 2025 var utgiftene til folketrygden på 736 milliarder kroner i 2026-kroner, som er en økning på 113 milliarder kroner fra 2015. Utgiftene ventes å øke med ytterligere 95 milliarder kroner, til 831 milliarder kroner i 2035.
Drøyt en tredel (33,9 prosent) av statsbudsjettet gikk til folketrygden i 2025, og det utgjorde 16,0 prosent av verdiskapingen i Norge, målt ved fastlands-BNP. Andelen av verdiskapingen som går til folketrygden har økt svakt det siste tiåret, men økningen vil bli kraftigere det kommende tiåret.
– At mer av verdiskapingen framover må brukes til folketrygden, skyldes at andelen eldre over 67 år øker, og fordi det ligger an til svak vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien.
Utgiftene til folketrygden inkluderer de fleste Nav-ytelsene. I tillegg inngår utgifter til legemidler, frikortordningen og andre helsetjenester som forvaltes av Helsedirektoratet.
Høyere andel av verdiskapingen til folketrygden
Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge ventes folketrygdens utgifter å øke fra 16,0 prosent i 2025 til 17,3 prosent i 2035. Det betyr at en økt andel av verdiskapingen må brukes til å finansiere folketrygden.
– Dersom hele økningen i folketrygden skulle blitt finansiert gjennom høyere skatter, ville hver skatteyter i gjennomsnitt betalt 13 000 kroner ekstra i året, sier Ole Christian Lien.
Pensjonsreformen halverer veksten
Vekst i alderspensjonsutgiftene med 16 prosent er hovedårsaken til veksten i folketrygdens utgifter og ventes å utgjøre 56 milliarder kroner fram mot 2035. Pensjonsreformen inklusive pensjonsforliket i Stortinget i 2024 bidrar likevel til å dempe veksten, og trekker isolert sett veksten ned med 47 milliarder kroner fram mot 2035.
– Uten pensjonsreformen ville dermed veksten i pensjonsutgiftene blitt nesten dobbelt så høy det neste tiåret, og krevende å finansiere, sier Ole Christian Lien.
Et annet område der det ventes høy vekst framover er helsetjenester, som blant annet omfatter refusjoner til fastleger og spesialister, frikortordningen og legemidler på blå resept. Her venter vi en utgiftsvekst på 15 milliarder kroner (31 prosent) til 2035. Det skyldes flere eldre, økt etterspørsel etter helsetjenester og legemidler samt vridning mot nye og dyrere legemidler.
Utgiftene til ytelser til enslige forsørgere og til etterlatte ventes å gå ned med henholdsvis 1,3 milliarder kroner (57 prosent) og 1,6 milliarder kroner (45 prosent) til 2035. Den kraftige nedgangen skyldes at overgangsstønad til enslige forsørgere blir gradvis faset ut fra 1. juli 2026 med unntak for visse grupper. Regjeringens begrunnelse var at det skal bidra til flere i jobb, og at det over tid har vært en styrking av andre ordninger som støtter barnefamilier.
Nedgangen for ytelser til etterlatte skyldes etterlattereformen i 2024. Gjenlevendepensjon, som man kan motta fram til pensjonsalderen, blir gradvis erstattet av omstillingsstønad, der hovedregelen er en maksimal varighet på 3 år. Regjeringens begrunnelse var blant annet at endringene er en avveining mellom å sikre inntekt i en viss periode ved tap av ektefelle opp mot å stimulere den enkelte til å forsørge seg selv.
Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.