Rapporten er skrevet sammen med Helsedirektoratet og omhandler hvilke faktorer som har påvirket utgiftene i folketrygden i perioden 2015–2025 og som vil påvirke i framskrivinger til 2035.  

Hovedfunn i rapporten:  

• Målt i faste 2026-kroner har utgiftene i folketrygden økt med 113 milliarder kroner fra 2015 til 2025, til 736 milliarder kroner. Utgiftene ventes å øke med ytterligere 95 milliarder kroner fram mot 2035.
• Vekst i alderspensjonsutgiftene står for 65 milliarder kroner av veksten fra 2015 til 2025, og 56 milliarder kroner av veksten fra 2025 til 2035. Det utgjør en vekst fra 2025 til 2035 på 16 prosent. Uten pensjonsreformen og pensjonsforliket i Stortinget i 2024 anslår vi at veksten det neste tiåret ville blitt nesten dobbelt så høy. 
• Et annet område med høy vekst framover er helsetjenester, som blant annet omfatter refusjoner til fastleger og spesialister, frikortordningen og legemidler på blå resept. Her venter vi en utgiftsvekst på 15 milliarder kroner (31 prosent) til 2035. Det skyldes flere eldre, økt etterspørsel etter helsetjenester og legemidler samt vridning mot nye og dyrere legemidler. 
• Som andel av fastlands-BNP (andel av verdiskapingen i Norge) har folketrygdens utgifter økt fra 15,4 prosent i 2015 til 16,0 prosent i 2025. Fram mot 2035 ventes svakere økonomisk vekst, og at folketrygdens andel av fastlands-BNP derfor vil øke raskere enn før. Andelen ventes å komme opp i 17,3 prosent i 2035.  
• Som en illustrasjon, dersom hele økningen skulle blitt finansiert gjennom økt skatt, tilsvarer det at hver innbygger over 18 år må betale 13 000 kroner mer i skatt i 2035 enn i 2025. 
• Andelen av statsbudsjettet som går til folketrygden har hovedsakelig gått ned det siste tiåret, fra 35,7 prosent i 2015 til 33,9 prosent i 2025. Andelen ventes å øke igjen til 34,4 prosent i 2026. Årsaken til nedgangen, til tross for sterk utgiftsvekst i folketrygden, er at statsbudsjettet har vært mer ekspansivt på andre områder enn folketrygden.