Kartlegging av enslige forsørgere med flere barn
NAV-notat nr.6-2017
Av Ivar Andreas Åsland Lima
I dette notatet undersøker vi inntekt, yrkesaktivitet og ytelser for mødre som er enslige forsørgere for minst 2 barn. Enslige forsørgere er definert som mottakere av utvidet barnetrygd. Vi benytter et paneldatasett med et stort utvalg av alle som fikk barn fra 2004 til 2008 og vi undersøker blant annet status 5 år etterpå, altså i år 2009-2013.
Vi beskriver to grupper. Vi ser først på de som var enslige forsørgere allerede ved fødsel. Det er en gruppe som enten ikke var i et etablert forhold eller som gjennomgikk et brudd rett før eller rett etter fødsel. Det gjaldt 3,3 prosent av alle som fikk barn. Denne gruppen har lav yrkesaktivitet og lav pensjonsgivende inntekt ved fødsel. Vi undersøker den samme gruppen 4 år etterpå. Vi finner at de viktigste endringene er en stor økning i antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger i gruppen, samt at 37 prosent ikke lengre var enslige forsørgere. Vi fant bare en svak økning i andelen yrkesaktive i gruppen. Enslige forsørgere er ingen stabil gruppe, men en gruppe der mange forsvinner ut (inngår nytt parforhold) og mange hele tiden kommer til (samlivsbrudd).
Vi beskriver deretter de som var enslige forsørgere 5 år etter fødsel, der flertallet kan antas å først ha vært i stabilt parforhold og siden ha blitt skilt. Dette utgjorde 7,4 prosent av alle mødre. Denne gruppen skiller seg fra de som var enslige forsørgere ved fødsel. Førstnevnte gruppe er betydelig oftere yrkesaktive, og har noe høyere medianntekt. Blant de som var enslige forsørgere fem år etter fødsel sammenlignet vi enslige mødre med tre barn med en kontrollgruppe med tre barn som ikke var enslige forsørgere. De to gruppene har omtrent samme gjennomsnittsalder og samme andel utenlandsfødte. Vi fant da følgende forskjeller: blant de enslige mødrene er det dobbelt så høyt sykefravær, dobbelt så mange mottakere av arbeidsavklaringspenger og i snitt 1 G lavere pensjonsgivende inntekt. Denne gruppen enslige mødre med 3 barn hadde median pensjonsgivende inntekt på 3,3 G, mens fedrenes inntekt var på 5,3 G. De fleste av fedrene måtte dermed sannsynligvis betale barnebidrag.