Av Torunn Bragstad

Unge mottakere av midlertidige helserelaterte ytelser i Nav er en gruppe med høy risiko for en framtidig svak tilknytning til arbeidslivet. Om lag fire prosent av personer i alderen 18–29 år mottar til enhver tid midlertidige helserelaterte ytelser i form av arbeidsavklaringspenger (AAP).

I gjennomsnitt har én av ti i fødselskohortene 1974–1994 mottatt en slik ytelse før de fyller 30 år. For unge kvinner er andelen økende. Som en del av Nav-reformen ble AAP innført i 2010 som erstatning for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Formålet med de midlertidige helserelaterte ytelsene er å sikre inntekt for personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av helseproblemer mens de er under oppfølging i Nav. Formålet med oppfølgingen er å forbedre arbeidsevnen og forhindre uføretrygd.

Utgangspunktet for Nav-reformen var å få flere i arbeid og færre på trygd. Når det gjelder de unge i Nav, tyder imidlertid ulike undersøkelser, inkludert den foreliggende analysen, på at færre kommer i arbeid, og at overgangen til uføretrygd har økt, særlig etter innføringen av AAP.

I denne rapporten studeres bakgrunn, oppfølgingsløp og utfall for alle som startet å motta en midlertidig helserelatert ytelse for første gang i årene 2004–2024, og som da var i aldersgruppen 18–29 år. Deltakelse i arbeidsstyrken og mottak av uføretrygd registreres henholdsvis fem og ti år etter denne første tilgangen. Personer med start til og med 2019 er fulgt i inntil fem år, og med start til og med 2014 i inntil ti år.

Unge med midlertidige helserelaterte ytelser i Nav – hvordan går det med dem? (DOI)