Av Per Kristoffersen, Tonje Haabeth, Per Øivind Gaardsrud og Ola Thune

I 1998 ble det gjennomført omfattende endringer i stønadsordningen for enslige forsørgere som tok sikte på å bedre økonomien for enslige forsørgere på overgangsstønad, samt å stimulere til økt selvforsørging gjennom arbeid og utdanning. De viktigste virkemidlene var kortere stønadstid og aktivitetskrav for eneforsørgere med barn over 3 år.

Rapporten gjennomgår ordningen for enslige forsørgere i perioden etter reformen med hensyn på økonomisk situasjon og aktivitet. Forskningen på området i perioden etter 1998 gjennomgås, og den økonomiske situasjonen etter skatt for mottakere av overgangsstønad analyseres ved å utarbeide ”typetilfeller”. Dette har vi brukt som sammenligningsgrunnlag mot enslige forsørgere som mottar andre typer stønader. Til sist har vi ved hjelp av registre fra Rikstrygdeverket og opplysninger fra Statistisk sentralbyrå på sosialhjelp og utdanning, oppdatert og videreutviklet tall og fakta på eneforsørgerområdet.