Vilkår om aktivitet for sosialhjelp i 2015: Gjør kommunene det som virker?
Arbeid og velferd nr.2-2017
Av Espen Steinung Dahl og Ivar Andreas Åsland Lima
Vi har gjort en surveyundersøkelse om kommunenes bruk av vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2015. Vi finner at mange, særlig storbyer og store kommuner, i stor grad praktiserte vilkår om aktivitet forut for lovendringen i 2017. Vi finner også betydelig variasjon i praktiseringen. For det første finner vi variasjon når det gjelder innholdet i aktivitetene. Mange storbyer og store kommuner stiller ofte vilkår om oppmøte i ulike typer tiltak. Blant disse er kommunal eller statlig arbeidspraksis mye brukt. Andre igjen stiller først og fremst vilkår om at personer skal søke jobb og dokumentere dette med jobblogg, eller at de skal registrere seg som arbeidssøker og få vurdert sitt bistandsbehov for å komme i jobb (NAV-loven § 14a). For det andre finner vi en stor variasjon i måten vilkårsbruk praktiseres på – i hvor mange som mottar vilkår, hvor omfattende oppmøte som kreves av deltakerne og i hvordan vilkårsbrudd sanksjoneres.
Vi har gått gjennom forskningen på effekter av tiltak og bruk av vilkår om aktivitet, for å vurdere forskningsbaserte råd om hvordan aktivitetsplikten bør praktiseres, gitt lovens mål om at flere skal bli selvhjulpne. Mange tidligere undersøkelser har sett på faktisk deltakelse i tiltak, og funnene spriker: noen finner positive effekter, noen negative, og noen ingen effekt. Nyere forskning som ikke undersøker spesifikke tiltak, men som ser på økt bruk av vilkår i kommuner, finner derimot betydelige positive effekter blant unge: det blir færre sosialhjelpsmottakere, flere unge fullfører videregående utdanning tidligere, og flere kommer seg i jobb. Undersøkelsene gir ikke svar på hvilke typer tiltak som er best egnet til å oppnå slike positive effekter. Hvilke mekanismer som fører til de positive effektene er også usikkert.
De nevnte positive effektene kan oppstå ved at tiltakene virker, at for eksempel deltakelse i et tiltak gir økt kompetanse eller bedre struktur i hverdagen. Eller det kan også være en såkalt bryderieffekt – å stille krav om delta i aktiviteter øker kostnadene ved å motta sosialhjelp – og det medfører at noen blir dultet tilbake til skolebenken eller til økt innsats for å skaffe seg jobb. Nå som det er innført aktivitetsplikt for alle under 30 år bør forskningen i større grad se på og skille mellom ulike modeller for praktisering av vilkår, og måle effektene av disse. Det er også viktig å undersøke om loven gir uintenderte negative effekter for noen grupper.