Av Ingunn Helde, Per Kristoffersen, Nina Lysø og Ola Thune

I forbindelse med reforhandlingen av Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i fjor høst, ble det foreslått å innføre et system med retningslinjer for hvor lang en sykemelding bør være for ulike diagnoser. Forslaget ble omtalt som en ordning med «normerte syk­meldinger», tilsvarende den svenske ordningen med «försäkringsmedicinskt beslutsstöd».

Innføringen av de nye retningslinjene i Sverige inngikk i en større omlegging av det svenske syke­fra­værsregelverket. Et av hovedargumentene for retningslinjene var at man observerte stor geografisk spredning i lengden på sykefraværet blant personer med samme diagnose. For en del diagnoser så man også en sterk økning i fraværslengden fra begynnelsen av 1990-tallet til begynnelsen av 2000-tallet.

I denne artikkelen har vi undersøkt om det er tilsvarende geografiske forskjeller i varigheten i syke­fraværet her til lands. I hovedsak begrenser vi oss til noen diagnoser som forårsaker en relativt stor del av sykefraværet. Resultatene ses i lys av anbefalt sykmeldingspraksis for tilsvarende diagnoser i Sverige. Avslutningsvis undersøker vi om det har vært vesentlige endringer i hvor lenge personer med samme diagnose ble sykmeldt i perioden 2001/2002 til 2008/2009.

• Sykefravær: Store fylkesvise forskjeller i varigheten innenfor samme diagnose (pdf)