Av Søren Brage og Jon Petter Nossen

I denne artikkelen undersøkes utviklingen i sykefravær grunnet psykiske lidelser de siste 15 år. Vi ser på fravær utover 16 dager og kartlegger både antall tilfeller, varighet og gradering. I perioden 2003–2015 har det vært en økning fra 17 til 20 prosent i andelen av sykepengemottakerne som har en psykisk lidelse som sykmeldingsårsak, men ingen økning i antall tilfeller per sysselsatt.

Fra 2003 til 2015 har det vært en sterk økning i bruken av gradering, og enda litt sterkere ved psykiske lidelser enn for sykefravær generelt. Det har vært en markant økning i antallet sykefravær per sysselsatt som skyldes lettere psykiske lidelser, mens depresjon har blitt mindre vanlig som sykmeldingsårsak. Disse endringene skyldes i stor grad en endring i legenes diagnosepraksis. Utviklingen har fortsatt helt fram til 2015.

Varigheten av sykefravær på grunn av psykiske lidelser har variert betydelig i den aktuelle perioden, noe som trolig henger sammen med konjunkturene på arbeidsmarkedet. Det har også vært en tendens i retning av kortere varighet, som i hovedsak skyldes at flere av de sykmeldte i 2015 enn i 2003 ble friskmeldt i tiden omkring innkalling til «dialogmøte 2» og mot slutten av perioden man kan motta sykepenger, slik at færre enn tidligere ble sykmeldt ut hele sykepengeperioden. Det gjelder for psykiske diagnoser generelt, men endringen er noe større for diagnosen situasjonsbetinget psykisk ubalanse.

Sykefravær på grunn av lettere psykiske lidelser, angstsymptomer og depresjonssymptomer uten dokumentert sykdom er en utfordring for Nav. De har økt i antall siden 2003, har lang og til dels økende varighet, og de graderes ikke oftere enn sykefravær som skyldes en veldefinert psykisk sykdom.

• Sykefravær på grunn av psykiske lidelser - Utviklingen siden 2003 (pdf)