Navs håndheving av aktivitetskravet for sykmeldte. Forsøk med Hedmarksmodellen
Arbeid og velferd nr.1-2017
Av Ivar Andreas Åsland Lima, Inger Cathrine Kann og Søren Brage
Hedmarksmodellen for en mer konsekvent håndheving av aktivitetskravet etter 8 ukers sykmelding ble iverksatt i nesten hele landet i 2015. Aktivitetskravet innebærer at den sykmeldte må være delvis i jobb dersom ikke sykdom eller arbeidsplassforhold er til hinder for det.
Hedmarksmodellen består av ukentlige saksdrøftingsverksteder der hver sak blir individuelt behandlet og saksbehandler i samråd med bl.a. rådgivende lege avgjør om aktivitetsplikten er oppfylt eller ikke, og om den sykemeldte kan få unntak fra aktivitetsplikten. Hvis ikke foretar Nav en midlertidig stans av sykepengene og varsler den sykmeldte om dette. Modellen innebærer også at Nav informerer alle berørte parter: arbeidstakere, arbeidsgivere, sykmeldere og andre leger om deres ansvar i henhold til loven.
Modellen skulle prøves ut i tre fylker – Aust-Agder, Buskerud og Rogaland – i tiden 1.september 2015 – 31. august 2016, men nesten alle andre fylker innførte viktige elementer av modellen omtrent på samme tid som de tre forsøksfylkene. Vi undersøker i denne artikkelen hvordan det påvirket sykefraværet.
Vi fant en reduksjon i det legemeldte sykefraværet i de fleste fylkene. I Buskerud og Aust-Agder var nedgangen på henholdsvis 6 og 5 prosent. Reduksjonen i sykefraværet inntraff samtidig med at modellen ble innført, noe som styrker antagelsen om en årsakssammenheng mellom innføringen av Hedmarksmodellen og reduksjonen i sykefraværet.
Arbeidsledigheten økte betydelig i noen fylker samtidig som de iverksatte modellen. I Rogaland, der arbeidsledigheten økte kraftigst, økte sykefraværet med nesten 6 prosent på tross av at Hedmarksmodellen ble innført. I Aust-Agder der ledigheten også økte, men i mindre grad enn i Rogaland, ble sykefraværet likevel redusert betydelig da Hedmarksmodellen ble innført.
Hvordan sykefraværet endret seg varierte noe mellom ulike fylker. Hovedbildet var en klar økning i andelen med gradert sykmelding, en nedgang i antall sykefraværstilfeller og kortere varighet av tilfellene. Det var også en nedgang i antallet som brukte opp sine sykepengerettigheter, noe som sannsynligvis vil føre til at færre sykmeldte faller ut av arbeidslivet.
