Av Betzy Hedding

I 2014 økte satsen for kontantstøtte for ettåringer. I denne artikkelen ser vi på hvordan disse endringene påvirket sysselsettingen blant småbarnsforeldre. Undersøkelser har vist at tidligere endringer i kontantstøtteordningen har påvirket arbeidstilbudet blant foreldre, og da mest tydelig blant mødre.

Vi finner at økningen i kontantstøttesatsen for ettåringer i 2014 har hatt en negativ effekt på sysselsettingen blant mødre når vi sammenligner med kvinner som ikke hadde barn i kontantstøttealder. Sannsynligheten for å være i arbeid 16 måneder etter fødselen er økt etter satsendringene, men med fem til seks prosentpoeng mindre enn for sammenligningsgruppen. Underliggende makroøkonomiske faktorer har trolig ført til den økte sannsynligheten for å være i arbeid, mens satsendringen kan ha ført til en mindre økning i sysselsettingen enn hva som hadde vært tilfellet uten regelverksendringen. Blant fedre ser ikke endringen i kontantstøtteordningen ut til å ha hatt noen effekt på sysselsettingen.

Inntektsnivået har mye å si for hvor sannsynlig det er at foreldrene er tilbake i jobb 16 måneder etter fødsel. De med lavest inntekt har en svært redusert sannsynlighet for å være tilbake i arbeid etter at de har fått barn. Foreldre som er født i Afrika, Asia og østeuropeiske land utenfor EU har lavere sannsynlighet for å være i arbeid 16 måneder etter fødselen sammenliknet med foreldre født i Norge, men det skyldes ikke satsendringene. Vi kan med andre ord ikke si at satsendringene har hatt en ulik effekt på sysselsettingen blant foreldre født i Norge, og de som er
født i andre land.