Hvordan endringer i permitteringsregelverket slår ut for de permitterte
Arbeid og velferd nr.1-2017
Av Therese Dokken, Inger Cathrine Kann og Johannes Sørbø
I denne artikkelen undersøker vi hvordan endringer i permitteringsregelverket slår ut for de som blir permittert. Vi ønsker å se om regelverket påvirker sannsynligheten for når man kommer tilbake i jobb og om man kommer i jobb. Dette undersøkes ved å sammenligne endringer rundt utvidelsene i 2009 og 2015, og ved innstrammingene i 2012 og 2014. Vi korrigerer for konjunktursvingninger ved å kontrollere for utviklingen i regional arbeidsledighet, samt ved å sammenlikne med en gruppe arbeidsledige som ikke er permittert.
Vi finner at en utvidelse av den maksimale permitteringsperioden gjør at perioden som arbeidsledig øker utover det konjunkturene skulle tilsi. Dette kan bidra til en lavere sannsynlighet for at den permitterte returnerer til jobb.
Vi finner videre at verken utvidelser eller innstramminger i permitteringsregelverket øker sannsynligheten for at den permitterte kommer tilbake i jobb. Det øker heller ikke sannsynligheten for å komme tilbake til samme arbeidsgiver. Ved noen regelverksendringer, finner vi at sannsynligheten for at den permitterte kommer tilbake i jobb ble redusert. Det kan for eksempel skyldes at man strammet inn regelverket like før arbeidsledigheten begynte å øke igjen, eller at man utvider regelverket for mye slik at sjansen for å komme tilbake i jobb minker for de som går ut permitteringsperioden uten å få tilbake arbeidet.
Alt i alt finner vi at endringer i permitteringsregelverket påvirker hvor lenge de permitterte er arbeidsledige, og at utvidelser av permitteringsperioden heller ikke fører til at flere kommer i jobb eller returnerer til samme jobb. Endringer i permitteringsperioden bør derfor gjøres med varsomhet, og vurderes fortløpende med hvordan konjunkturene endres. De permitterte bør også være bevisst på risikoen ved at permitteringer kan forlenge ledighetsperioden, og derved risikoen for den enkelte arbeidstaker, spesielt når ledigheten er strukturell. Det bør også vurderes nøye hvordan utvidelser i regelverket kan slå ut i bransjer eller regioner der ledigheten ikke er spesielt stor.
