Av Leonid Andreev

Sammen med ledighetsrate, er arbeidssøkervarighet en viktig indikator for tilstanden på arbeidsmarkedet. Sammenlignet med andre land har Norge historisk sett både hatt lav arbeidsledighet og kort gjennomsnittlig arbeidssøkervarighet. Nedgangskonjunkturen vi har vært inne siden tredje kvartal 2014 har gitt seg utslag i et økt antall ledige. Dette henger både sammen med at flere nye ledige kommer til og at flere blir værende ledige lenger.

De fleste er registrert som arbeidssøkere hos NAV en kort periode. I perioden januar 2011 – mars 2016 var gjennomsnittlig 30 prosent av de helt ledige og arbeidssøkere på tiltak ikke lenger registrert som ledige måneden etter at de registrerte seg. Etter seks måneder hadde om lag 70 prosent forsvunnet ut av ledighetskøen. Etter dette var det derimot bare en liten andel som forlot ledighet hver måned. Så dersom man forblir ledig lenge påvirker det mest sannsynlig overgangen til jobb negativt.

Arbeidssøkervarigheten øker tydelig med alderen, og mens de under 30 år i snitt var typisk var arbeidssøkere i under tre måneder i perioden januar 2011 – mars 2016, var de over 60 år arbeidssøkere i nesten fem måneder. Innvandrere var lenger ledige enn befolkningen for øvrig, men det var ikke nevneverdig forskjell mellom innvandrere fra OECD-land eller ikke-OECD-land.

Arbeidssøkere med bakgrunn fra helse, pleie og omsorg forlater ledighet raskest blant yrkesgruppene, mens arbeidssøkere fra ingeniør- og ikt-fag hadde lavest utstrømningsrater i 2015 og begynnelsen 2016. Denne gruppen har også betydelige lavere utstrømmingsrater enn for noen år siden, hvilket betyr at de blir gående lenger ledige.