Av Eugenia Vidal-Gil

Både konjunkturene, strukturelle endringer i økonomien og demografiske endringer kan påvirke hvor mange og hvem som blir ledig over tid. Mens konjunktursvingninger medfører endringer i arbeidsledigheten på kort sikt, kan befolkningsendringer eller endringer i næringsstrukturen og produksjonsmetoder påvirke sammensettingen av arbeidsledigheten på lengre sikt.

I perioden 2002 – 2016 har Norge vært gjennom tre nedgangskonjunkturer som har medført økende arbeidsledighet. Vi finner at ledigheten blant industriarbeidere, bygge- og anleggsarbeidere, samt ingeniører og ikt-yrker, øker mer enn gjennomsnittet under nedgangskonjunkturer. Dette er mannsdominerte yrker, og derfor øker ledigheten mer blant menn enn blant kvinner under nedgangskonjunkturer, og spesielt blant menn i 20-årene. Vi ser også at andelen dagpengemottakere øker når ledigheten øker, da flere av de som registrerer seg som ledige har vært i arbeid før og har tjent opp rettigheter til dagpenger.

Nedgangskonjunkturen Norge har vært i siden 2015 skiller seg imidlertid fra tidligere nedgangskonjunkturer, og det er yrker og regioner med tilknytning til oljeindustrien som har blitt hardest rammet. Ledigheten i Rogaland har mer enn doblet seg siden 2015, og ledigheten blant ingeniører innen petroleum og geofag har økt kraftig. I motsetning til tidligere nedgangskonjunkturer, har ledigheten relativt sett økt mest blant de over 50 år. Vekten oljenæringen har i norsk økonomi ventes å forbli lavere framover og vi står dermed overfor en strukturell endring i næringsgrunnlaget.

Demografiske endringer i løpet av de siste fjorten årene har også ført til endringer i sammensetning av arbeidsledigheten. Innvandringen til Norge økte markert fra midten av 2000-tallet, hovedsakelig som følge av EU-utvidelsen til Øst-Europa i 2004, og innvandrere har utgjort en stadig større andel av arbeidsstyrken og av de arbeidsledige siden. 17,5 prosent av de registrerte ledige i 2002 var innvandrere, mens dette hadde økt til 40 prosent i 2014 – 2016. I tillegg har utdanningsnivået i befolkningen økt siden 2002. Personer med høyere utdanning utgjør en økende andel av arbeidsstyrken og av de sysselsatte. Vi finner at andel ledige med høyere utdanning også har økt i løpet av de siste fjorten årene, mens andel med lavere utdanning har falt.

• Endringer i arbeidsledigheten over tid (pdf)