Av Inger Cathrine Kann og Therese Dokken

I juli 2016 ble maksimal permitteringsperiode utvidet fra 32 til 52 uker. Arbeidsgiver betaler lønn til den permitterte de første 10 dagene men det ble også innført en ny arbeidsgiverperiode på 5 dager etter 30 uker med dagpenger. I denne artikkelen ser vi på hvordan denne endringen påvirker sannsynligheten for når permitterte kommer tilbake i jobb. For å undersøke dette sammenligner vi sannsynligheten for å komme i jobb før og etter regelverksendringen i 2016.

Permitteringsregelverket endres med konjunkturene. For å korrigere for dette sammenligner vi arbeidsledige som er permitterte med arbeidsledige i samme periode som ikke er permittert. Jobbsjansene til de arbeidsledige som ikke er permittert er ikke påvirket av permitteringsregelverket, men påvirkes av de samme konjunkturendringene som permitterte, gitt at andre kjennetegn, som bosted og bransje er de samme.

Vi har i tidligere studier funnet at utvidelse av maksimal permitteringsperiode forlenger tiden permitterte er arbeidsledige. Utvidelsen skulle slik sett trekke i retning av at de permitterte gikk lenger ledig. Vi finner likevel at sannsynligheten for retur til jobb, og særlig til tidligere arbeidsgiver, øker markant når arbeidsgivers andre betalingsperiode inntreffer i uke 33. Det er sannsynlig at det er arbeidsgivers plikt til å betale lønn i uke 33 som er årsaken, siden vi ikke finner tilsvarende endringer i sammenligningsgruppen.

• Bidro regelendringen i 2016 til at arbeidsgivere kaller permitterte raskere tilbake til jobb? (pdf)